– Jeg rakk aldri å jobbe meg opp til en ordentlig inntekt før helsen satte en stopper for det, sier Breistrand til NRK.
Kronisk sykdom rammet i tenårene, og med ett barn og samboer er hovedinntekten hennes arbeidsavklaringspenger (AAP).
Yrja har 312.721 kroner i inntekt før skatt. Dette er inkludert barnetrygd og barnetillegg, ifølge henne.
Hun forteller at helsa har ført til at hun ikke har klart å skape en økonomisk trygghet for seg selv, i motsetning til andre på hennes alder.
– Jeg sjekker nettbanken før omtrent hver eneste transaksjon og er veldig bevisst på hvordan jeg bruker pengene mine, sier Breistrand.
To fortellinger om bankkontoen til nordmenn
Politikerne har de siste årene kranglet om folk har fått bedre råd og hvor dyp krise privatøkonomien skaper i hverdagen til folk.
Et flertall på Stortinget har bladd opp krisepakker og andre overføringer. I kveld 19.40 vil landets partiledere ta debatten om folks økonomi i Arendal.
Men om folk har fått bedre råd, er ikke enkelt å slå fast. Det sliter selv seksjonssjef Pål Sletten for nasjonalregnskap i Statistisk sentralbyrå med.
– Det er flere måter å måle på, og det fullstendige tallgrunnlaget får vi etter to til tre år, sier han til NRK, før han fortsetter:
– Vi har imidlertid noen foreløpige beregninger. De viser at husholdningene fikk bedre råd gjennom 2024 og 2025. Det kom etter veldig uvanlig periode med nedgang, slik at vi tidlig i 2026 omtrent var tilbake på samme nivå som tidlig i 2022, sier han.
I kveldens partilederdebatt kan politikerne dermed fortelle to historier:
– Den ene historien forteller at kjøpekraften nå er tilbake der vi var i 2022, sier Sletten.
Dette har blant annet Frp-leder Sylvi Listhaug vist til for å slå fast at nordmenn ikke har fått bedre råd. Men Støre-regjeringen hevder folk har fått bedre råd. Her kommer den andre versjonen basert på samme tall:
– Den andre historien er at vi nå er inne i en periode med veldig sterk oppgang i kjøpekraften, sier Sletten og viser til de siste to årene.
– Billigere strøm og drivstoff har hjulpet
Så hva med Yrja, som er én av hundretusenvis av nordmenn med lav inntekt?
Hun forteller at hun har fått bedre råd det siste året. I AAP-ordningen kan utbetalingene øke når man fyller 25 år, slik Yrja ble i desember i fjor.
Nå får hun derfor 70.000 kroner mer enn i årene før, ifølge henne.
De siste årene har regjeringen gjort strømregningen mindre ved å gi strømstøtte. Tidligere i år ble den tvunget av et flertall på Stortinget til også å gjøre drivstoffet billigere ved å kutte avgifter til 1. september.
– Har støtteordninger som billigere strøm og billigere drivstoff hjulpet?
– Billigere strøm og drivstoff har hjulpet oss, og det synes jeg er viktig å være ærlig om. Når man allerede følger nøye med på økonomien, merkes det når nødvendige utgifter blir lavere.
I tillegg har barnetrygden økt, barnehager er blitt billigere og alle kan få timer med gratis skolefritidstilbud.
Sifo: – Flere økonomisk utrygge de siste årene
Det finnes flere måter å måle hvordan folks økonomi er over tid.
Forbruksforskningsinstituttet Sifo har i mange år laget et trygghetsbarometer, som har som mål å måle hvorvidt folk i Norge føler seg økonomisk trygge.
Utryggheten økte da prisene steg raskt etter pandemien og Ukraina-krigen brøt ut. Sifos rapport fra 2024 viser at flere har havnet i gruppen «sliter» og blant dem som regnes som «ille ute».
Jensen sier at barnefamiliene har fått det økonomisk lettere blant annet på grunn av reduserte barnehagepriser.
– Karakteristikkene for de som er økonomisk utrygge, er gjerne at de er aleneboende, sier han.
– Jeg ønsker å jobbe
SSBs tall viser at folk i jobb har fått bedre kjøpekraft de siste årene.
Breistrand drømmer om å jobbe, men sier helsen har stanset henne. Hun har prøvd ulike yrker i kafe, butikk, lager, verksted og kontor som voksen etter hun ble syk.
– Det er utrolig frustrerende, fordi jeg faktisk ønsker å jobbe og bidra.
I dag leier familien stedet de bor, og hun sier det er vanskelig å se for seg hvordan hun en gang skal komme inn på boligmarkedet.
Flere partier ønsker å gi nordmenn mer hjelp i hverdagen, men Høyre vil nå kun prioritere skattekutt istedenfor å rulle ut flere dyre støttepakker.
– Ville skattelette hjulpet mer enn disse støtteordningene?
– For meg personlig tror jeg ikke skattelette alene ville vært det viktigste tiltaket. Jeg skulle først og fremst ønske at minsteytelsene var høyere, særlig for mennesker som blir syke unge og aldri rekker å opparbeide seg et godt inntektsgrunnlag.