norsk-økonomi

Konsumprisindeksen (KPI) steg 3,0 prosent fra juli 2025 til juli 2026. Prisutviklingen på elektrisitet inkludert nettleie bidro til å trekke opp tolvmånedersveksten med 0,3 prosentpoeng fra juni. Konsumprisindeksen (KPI) måler prisutviklingen på varer og tjenester husholdningene kjøper i Norge. Den gir et innblikk i hvordan levekostnadene til norske forbrukere endrer seg over tid og er et sentralt mål på inflasjon.

Prisene i Norge steg med 2,7 prosent fra juni 2025 til juni 2026, viser tall fra Statstisk sentralbyrå (SSB). Om man sammenligner prisveksten i juni med mai, er det en nedgang på 0,2 prosent. Juni er tredje måned på rad hvor prisveksten i Norge bremser. Svakere prisvekst på mat og elektronikk er blant de viktigste årsakene til nedgangen den siste måneden. Matvareprisene steg 0,3 prosent fra mai til juni. På samme tid i fjor steg prisene 1,4 prosent, ifølge SSB. Som følge av tekniske problemer den siste uken kommer ikke SSB med fullstendig statistikk fredag morgen. Kjerneinflasjonen, som er prisveksten uten avgifter og strøm, blir ikke publisert som normalt. Norges Bank har et mål om at prisene ikke skal stige mer enn rundt 2 prosent over tid. Prisveksten har de siste årene vært langt over målet og økonomer venter enda en renteheving i høst.

Torsdag ble det klart at styringsrenten heves fra 4 prosent til 4,25. I forkant av torsdagens renteøkning uttalte direktør i Forbrukerrådet Mette Fossum forbrukerne må kjempe for eget boliglån. – Det er utrolig viktig at vi som forbrukere nå forhandler og pruter på prisen, sa Fossum til NRK og fortsatte: – Det er ikke nødvendigvis gitt at man må følge Norges Bank når de setter renta opp, fortsatte Fossum. Hun pekte på at bankene har stort slingringsmonn og tjener «ganske mye». – Har du vært kunde en stund, oppfordrer vi deg særlig til å argumentere for hvorfor du eventuelt fortjener bedre rente enn du blir varslet om, uttaler hun til NTB.