– Enova-støtten er en bekreftelse på at vi er på rett vei, sier Frode Halvorsen, styreleder i Bio Jæren AS og daglig leder i Redo Biosolutions AS – tidligere Air Liquide Skagerak.
Flere aktører står bak
Flere aktører står bak Bio Jæren, som er et samarbeid mellom Redo Biosolutions, Lyse, IVAR og Felleskjøpet Rogaland Agder. Tine og Nortura var involvert i et tidligere stadium, men har nå solgt seg ut.
Fabrikken skal behandle husdyrgjødsel og annet avfall fra landbruket for å produsere biogass til transport og lokal industri, samt biogjødsel til landbruket.
Fabrikken planlegges ved IVAR sitt eksisterende anlegg på Grødaland i Hå.
Prosjektet har søkt om støtte en gang før. Det var tidligere i år. Da fikk de avslag, ettersom eiendommen de vil bygge på, ikke var ferdig regulert.
En halv milliard på ett år
I løpet av det siste året, har statlige Enova delt ut 550 millioner kroner i støtte til ny biogassproduksjon.
Produksjonen fra disse prosjektene vil, når de står ferdig, være på nesten 1,1 terrawattimer i året.
– Vi ser nå at det kommer langsiktige prosjekter, der flere aktører jobber godt sammen for å få på plass industrielle biogassanlegg, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova i en pressemelding.
Ifølge samme pressemelding er det en tydelig trend at både størrelsen på og ambisjonsnivået til anleggene som søker støtte er i ferd med å øke.
– Dette betyr at det kommer stadig nye og bedre løsninger, og oppmerksomheten om lønnsomhet for å drive sektoren fremover blir stadig større, sier Nakstad.
Kutter utslipp tilsvarende 50 000 biler
En rapport fra NORSUS viser at det teoretiske potensialet for biogassproduksjon i Norge er betydelig, med et mulighetsrom på 6 terrawattimer på kort sikt og 22 terrawattimer på lang sikt, skriver Lyse i en pressemelding.
«I 2009 vedtok Stortinget at 30 % av norsk husdyrgjødsel skulle gå til biogassproduksjon. Til tross for dette er det i dag kun 1–2 % som utnyttes til dette formålet.», skriver de.
Landbruket står for litt over 9 prosent av Norges samlede klimagassutslipp, hovedsakelig på grunn av utslipp av metan og lystgass fra dyrehold, jord og gjødsel.
– Bruk av husdyrgjødsel til produksjon av biogass har en dobbel klimaeffekt og kan kutte utslipp tilsvarende 50.000 biler, sier Frode Halvorsen.
– Jæren er et ideelt sted for et slikt anlegg. Lyse har bygget ut landets mest omfattende rørnett for transport av gass, og nær 25 prosent av alle husdyr i Norge befinner seg innenfor en radius på 25 km fra det planlagte anlegget, fortsetter han.
– Vi har over tid arbeidet med intensjonsavtaler med bønder, nå er vi et viktig steg nærmere investeringsbeslutning og vil påbegynne arbeidet med endelige avtaler, sier Esben Tonning Otterlei, prosjektleder i Bio Jæren og daglig leder i Lyse Bio AS.
Konkurrentene fikk ikke
Bio Jæren er ikke den eneste aktøren i biogassmarkedet som vil etablere seg på Jæren. Biokraft vil, sammen med Q-meieriene, bygge et biogassanlegg i Klepp, mens Havila Biogass har planer om ikke mindre enn to biogassanlegg på Jæren.
Da Jærbladet tidligere i høst snakket med Kjell Evensgård, administrerende direktør i Havila Biogass, sa han at planen var å søke om støtte fra Enova.
Under tildelingsrunden fra Enova nå i desember, var det flere prosjekt fra Havila Biogass som fikk støtte, men ingen av dem på Jæren.
Heller ikke Biokraft sitt prosjekt i Klepp står på lista over de som nå har fått Enova-støtte.