Biblioteksjef Anne Kari Tinnesand jobber daglig med å øke leselysten til Klepp kommunes innbyggere.
Hun viser til stabile besøkstall ved biblioteket, god oppslutning rundt lesekampanjer og mye bra som skjer i Klepp-skolene.
Samtidig er hun fullt klar over utfordringer med synkende leseferdigheter og lavere konsentrasjonsevne.
– Det er en trussel for hele demokratiet når en stor andel ikke er i stand til å forstå tekst. På biblioteket har vi lenge snakket om en lesekrise. Vi er oppriktig bekymret over leseferdighetene, sier Tinnesand.
38,4 prosent av 5. klassinger leser på laveste nivå
Rogaland i tall sin bærekraftsrapport kom ut tidligere i år. Fra rapportene kan vi se hvor kommunene på Jæren skiller seg ut fra resten av fylket og på landsbasis.
Klepp skiller seg ut i særlig stor grad under punktet «andel med lesekompetanse på laveste nivå», med sine 38,4 prosent. Tallet er hentet fra nasjonale prøver på 5. trinn.
Gjennomsnittet for kommunene i Rogaland er 29,2 prosent i 2024, rett over landsgjennomsnittet, som er 27,2 prosent. Hå kommune er ikke langt unna Klepp, med 36,5 prosent av 5. klassingene med lesekompetanse på laveste nivå. I Time står det bedre til, med 24,6 prosent.
Hva betyr det egentlig å ha lesekompetanse på laveste nivå? Hva kan man lese, og ikke lese, da?
Dette kan postdoktor Karianne Megard Grønli ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (UiS) svare på.
– Det betyr ikke at man ikke kan lese, men at lesingen er svært begrenset. Elever eller voksne på dette nivået kan lese enkle, korte tekster, som en SMS eller en setning i et skjema, men de får problemer når teksten blir mer kompleks. De strever særlig med å forstå lengre tekster, tolke og trekke ut informasjon som ikke står helt tydelig formulert, eller følge innhold som krever mer resonnering, sier Grønli til Jærbladet.
En person som skårer på neste nivå, klarer å håndtere litt mer komplekse tekster, som for eksempel å finne informasjon som er indirekte uttrykt eller å sammenligne opplysninger som står ulike steder i teksten.
Handler om mer enn karakterer
Både biblioteksjefen og Grønli understreker at dårlige leseferdigheter handler om så mye mer enn skoleprestasjoner.
Blant annet peker de på viktigheten av å delta i et demokrati, i arbeidslivet og i meningsutveksling.
– Vi snakker mye om hvordan man tar vare på kropp og helse via kosthold og trening. Men vi må ikke glemme å ta vare på oss selv fra her og opp, sier Tinnesand og peker på halsen og oppover.
I biblioteket jobber hun både med å styrke barns leseglede og foreldrenes mulighet til å lese for barna sine.
– Lesing er også viktig for å utvikle empati. Gjennom tekst kan man sette seg inn i andres situasjon og vokse på det selv. Lesing gir oss tilgang til all type kunnskap, sier hun.
– På Jæren er det flere som tar fagbrev og jobber i industrien, enn andre steder i landet. Behovet for bøker og lesing er kanskje ikke like stort?
– Lesing er for folk i alle typer jobber og utdanningsnivå. Klarer man ikke å forstå tekst, blir man stående mer og mer på utsiden av samfunnet. Hele demokratiet avhenger av at folk kan lese, ellers kan konsekvensene bli store, sier Tinnesand.
Også Grønli peker på en rekke konsekvenser som skyldes lave leseferdigheter.
– På kort sikt kan det være vanskelig å lese for å lære, noe som påvirker både prestasjoner og trivsel på skolen. Mestrer man ikke lesing i et tekstbasert skolesystem, kan man raskt miste motivasjonen og oppleve lav mestringsfølelse. På lengre sikt kan det føre til vansker med å fylle ut skjemaer, lese brev fra det offentlige, bruke digitale tjenester eller delta aktivt i samfunnslivet.
Politikere uenige om hvor viktig tallet er
Alle kommunene i Rogaland blir målt på en rekke faktorer i forbindelse med FNs bærekraftsmål. Hver kommune får sin rapport med hvordan man ligger an på de ulike faktorene.
Klepp-politikerne tok rapporten til orientering på forrige kommunestyremøte.
– Vi vet det har blitt jobbet med leseferdigheter i Klepp-skolen i mange år. Ser vi på andre tall, kommer Klepp bedre ut. Det er viktig å ha med seg at et dårlig år ikke nødvendigvis er representativt, sa Kjetil Myklebus (H) på kommunestyremøtet.
Myklebust jobber som rektor ved Malmheim skole.
– Generelt vet vi at mange barn sliter med å konsentrere seg med bøker. Skolen og foreldre kjemper mot skjermen. Det er mange gode grunner til å lese høyt for barnet sitt for å få en roligere leggesituasjon. Lesing er viktig for å utvikle empati og senere kunne delta i et demokrati. Vi bør anerkjenne jobben kommunen har gjort med å øke leseferdighetene selv om vi kom dårlig ut akkurat her, sier han til Jærbladet.
Ragnhild Rørstad (Ap) tok også til ordet på kommunestyremøtet:
– 38,4 prosent er betydelig høyere enn tallet for Rogaland og Norge. Dette er en utvikling vi må snu. Leseferdighetene i den norske skolen går ned, men vi ser at Klepp skiller seg ekstra negativt ut, og vi lurer på hvorfor det er slik. Gir vi for lite ressurser til skolene? Er vi for dårlige til å fange opp de som trenger ekstra hjelp? Kanskje er det satsing på bibliotek og skolebibliotek som må til. At våre unger skal kunne lese og skrive må være en av de viktigste prioriteringene vi skal gjøre i denne kommunen, sa Rørstad.