Debatten om en tilrettelagt barnehageavdeling i Hå har engasjert meg som forelder til et barn på ATO ved Bø skule.
Jeg er glad for at mange politikere ser verdien av et slikt tilbud. Samtidig undrer jeg meg over skepsisen som enkelte gir uttrykk for. Når det advares mot segregering og det stilles spørsmål ved om barn blir tatt bort fra fellesskapet, opplever jeg at det ofte er de voksnes perspektiv som kommer fram – ikke barnas.
Mitt barn har fått et langt bedre tilbud gjennom ATO enn det som ville vært mulig i en ordinær skoleklasse. Det betyr ikke at den ordinære barnehagen gjorde en dårlig jobb. Tvert imot. Men noen barn har behov som er så omfattende at de trenger et miljø med høy kompetanse, tett oppfølging og tilrettelegging gjennom hele dagen.
Det bekymrer meg når politikere diskuterer dette uten i særlig grad å vise til erfaringene til foreldre som faktisk står i disse utfordringene hver dag. For oss handler dette ikke om teori eller ideologi. Det handler om hva som gir barnet best utvikling, best livskvalitet og størst mulighet til å lykkes.
Jeg registrerer at det blir snakket mye om inkludering. Inkludering er viktig. Men inkludering er ikke nødvendigvis det samme som fysisk plassering. Et barn som opplever utenforskap i en ordinær gruppe, er ikke inkludert bare fordi det befinner seg i samme rom som alle andre.
På ATO ser vi hvordan kompetanse samles, hvordan gode relasjoner bygges, og hvordan barn med ulike diagnoser lærer av hverandre og finner vennskap. Det er et fellesskap som mange av disse barna ellers ville hatt vanskelig for å oppleve.
Ordføreren diskuterte en slik avdeling med meg og flere andre foreldre til barn med store tilretteleggingsbehov. Svaret han fikk var entydig: Alle sa at de ville vurdert et slikt tilbud.
Ingen foreslår at alle barn skal samles i en spesialavdeling. Det handler om å gi familier et reelt valg når det ordinære tilbudet ikke strekker til. Når foreldre og fagfolk sammen vurderer at et barn vil ha større utbytte av et tilrettelagt tilbud, bør vi lytte til dem. Målet må være å finne den løsningen som er best for barnet – ikke å presse alle inn i den samme modellen.
Jeg håper Hå kommune går videre med planene og gir framtidige familier den muligheten mange av oss skulle ønske hadde eksistert da våre barn startet i barnehagen.
Jeg og Venstre vil følge saken videre og arbeide for å få på plass en god tilrettelagt avdeling for de barna som trenger det i barnehagen.