En tirsdag formiddag i juli i fjor tok mannen i slutten av tenårene og en kamerat toget sørover Jærbanen. Cirka ved Øksnavadporten kom billettkontrollørene bort til de to, og tiltalte hadde da ikke gyldig billett, ifølge en fersk dom fra Sør-Rogaland tingrett.
Mannen vedtok ikke et gebyr på stedet, og han ville heller ikke identifisere seg.
Vekterne tilkalte da konduktøren, og fikk instruks om å holde togsnikeren tilbake. Når det er en ansatt i transportselskapet som tar beslutningen, har vekterne lov til å holde tilbake folk uten gyldig billett.
Toget sto i 38 minutter
Den unge mannen ga beskjed om at han skulle av på Klepp Stasjon, men vekterne sperret utgangen. Den unge mannen ble da aggressiv, og han gikk fysisk til angrep på en av vekterne med dytt og slag.
Vekteren la ham da i bakken, men tiltaltes kamerat dro vekteren unna, slik at tiltalte kom seg fri. I dette basketaket fikk tiltalte revet av et smykke, og han fikk et sår på halsen.
Alt ifølge dommen fra Sør-Rogaland tingrett.
Toget kjørte videre mot Bryne, og tiltalte fortsatte å utagere. Konduktøren tilkalte politiet, og det ble besluttet at toget måtte vente på Bryne stasjon til politiet kom.
I dette tidsrommet fortsatte vekterne å blokkere veien ut for tiltalte, som fortsatte å slå og dytte mot den ene av vekterne. Vekteren dyttet på et tidspunkt tiltalte inn mot en vegg og holdt armene hans.
Da tiltalte fikk armen fri, slo han mot ansiktet til vekteren med knyttet hånd, slik at han fikk et sår på leppen.
Etter dette ble det ikke flere fysiske konfrontasjoner, men vekterne fortsatte å stenge utgangen for tiltalte helt til politiet kom. Da hadde toget stått på Bryne stasjon i 38 minutter.
Politiet pågrep tiltalte og tok ham med til politiarresten i Stavanger.
– Hadde rett til å holde tilbake
Dommerne i Sør-Rogaland tingrett slår nå fast at billettkontrollørene hadde lov til å holde mannen tilbake fordi han ikke kunne vise gyldig billett, og heller ikke var villig til å betale tilleggsavgift, vise legitimasjon eller oppgi personalia.
Men når det gjelder hvor stor rett billettkontrollører har til å holde tilbake folk, viser dommerne til en dom fra Borgarting lagmannsrett i 2020. Den slår fast at tilbakeholdsretten er ment å være snever. Det forutsettes ifølge lagmannsretten at «tilbakeholdelsen skal være kortvarig», og at «man ikke kan kreve at den reisende blir med transportmiddelet lenger enn til det stedet han eller hun har planlagt å stige av».
– I denne saken krevde fornærmede at tiltalte ble med toget lenger enn han hadde planlagt. Flere minutter før toget stoppet på Klepp stasjon, gjorde tiltalte det klart at han skulle av på den stasjonen. Fornærmede hadde således ikke rett til å holde tiltalte igjen på toget, slik at han ble tvunget til å bli med til Bryne stasjon, heter det i dommen fra Sør-Rogaland tingrett, som altså konkluderer med at tilbakeholdelsen var rettsstridig.
– Ikke proporsjonalt
Men retten konkluderer også med at tiltalte gikk for langt overfor fornærmede, og at han ikke kan frifinnes for volden som fulgte ut fra lovhjemler om provokasjon eller selvforsvar.
– Selv om tiltalte var utsatt for urettmessig tilbakeholdelse, var den grad og type av vold han utøvet mot fornærmede som avvergingshandlinger verken nødvendige eller proporsjonale i forhold til at fornærmede kun blokkerte veien for tiltalte. Tiltalte kunne på ethvert tidspunkt i hendelsesforløpet ha kommet seg ut av situasjonen ved å forholde seg i ro, heter det i dommen.
Retten konkluderer også med at det var lovlig maktbruk fra vekterens side både da han la tiltalte i bakken og da han holdt ham fast mot veggen. Da hadde den unge mannen utøvd vold mot vekteren, og vekteren hadde hjemmel til å foreta en såkalt borgerpågripelse for å unngå mer vold og for å holde kontroll på situasjonen til politiet kom.
Frikjent for trusler
Den unge mannen var i samme sak også tiltalt for trusler mot politimannen som pågrep ham på toget. Bakgrunnen for dette var at han, da han ble sluppet fri fra politiarresten, skal ha uttalt at han vet hvor vedkommende bor.
Sør-Rogaland tingrett er i tvil både om uttalelsen kan regnes som en trussel ut fra måten det ble sagt på. De er også usikre på hvem utsagnet egentlig handlet om. Tiltalte blir derfor frikjent for tiltalen om trusler.
Ved straffeutmålingen legger tingretten vekt på at volden ikke skjedde uprovosert, men etter en rettsstridig handling fra fornærmedes side. Lang saksbehandlingstid teller også som en formildende omstendighet.
Straffen blir dermed satt til fengsel i 18 dager, som i sin helhet blir gjort betinget med en prøvetid på to år. Tiltalte må også betale 2000 kroner i saksomkostninger.