– Jeg har veldig lyst på deltakelse i en av verdens tøffeste triatlonkonkurranser. I fem år har jeg prøvd å sikre meg startnummer der, men jeg har ikke nådd opp i loddtrekningen. Det er vanskelig så lenge det er flere tusen som kjemper om de få startplassene. Men teoretisk sett så øker muligheten for hvert år, ettersom jeg får ett ekstra lodd for hvert år.
– Hva er det som gjør at du vil deg så vondt at du vil stille i den brutale konkurransen?
– Først og fremst fordi jeg trigges av fysiske utfordringer. Det er noe med det å utfordre seg selv og samtidig bryte nye grenser. Og så har jeg ei mor som også har gjennomført en Ironman- konkurranse. Jeg kan ikke være dårligere enn henne, sier Kristin, som for alvor har fått smaken på lange løp.
Har lyst til å løpe et døgn
Kristin debuterte som backyardløper for ett år siden. Da løp medisinstudenten godt og vel 50 kilometer. Backyard stammer fra USA, og har blitt veldig populært både i Norge og andre europeiske land de siste årene. I backyard løpes det en runde på 6,7 km, og det er start hver hele time. De som ikke rekker tidsfristen blir tatt ut av løpet.
Det løpes helt til det bare er én løper igjen. I fjor ble det løpt i to døgn og over 320 kilometer i Muruvik Backyard. Det forventes for øvrig at det vil bli løpt mer enn tre døgn og over 500 kilometer når de norske løperne skal løpe VM i den samme traseen 17. oktober.
– Jeg hadde forhåpninger om at jeg skulle få se 100-kilometerstallet i Muruvik Backyard i år. Jeg føler meg trygg på at det hadde vært innen rekkevidde, dersom jeg hadde holdt meg frisk. Men dessverre så ble jeg syk rett før løpet. Helt frem til start var jeg usikker på om jeg skulle ta på meg startnummeret. Jeg angrer ikke på at jeg gjorde det, selv om formen var så som så, sa Kristin da kraftanstrengelsen i Trøndelag var over.
24 timer og 160 km er et mål
– Jeg hadde mer inne enn 80 kilometer denne gangen. For beina var veldig fine, og jeg hadde ingen såkalte «vondter», som gjerne oppstår etter noen mils løping. Derfor var det synd at sykdom skulle spolere muligheten til å få en mye bedre bestenotering enn den jeg fikk, sa Kristin etter å ha løpt en distanse som tilsvarer to helmaratonløp med sykdom i kroppen.
Hun har en ambisjon om at det på sikt skal være mulig å få løpt 24 timer og 160 kilometer. Det kan være en realitet allerede neste år. Magnussen har nemlig allerede sikret seg en av de 500 startplassene. Det bruker å være stor rift om dem. Derfor bestemte den tidligere svømmeren seg for å kjenne sin besøkelsestid. Interessen for å være med er stor. Norges største backyard er som oftest fulltegnet et lite år før startskuddet smeller.
Ble imponert over lillesøsteren
Karen Magnussen er en av mange som brøt barrieren det er å løpe 100 km i sjøkanten ei mil sør for Trondheim lufthavn, Værnes. Karen tror ikke at det blir aktuelt med flere starter.
Hun var i hvert fall i det moduset etter målgang. Men jenta som jobber i Forsvaret, er klar på at hun kan tenke seg å bli med som støtte, dersom storesøster Kristin gjør flere forsøk.
– Jeg er både imponert og stolt på hennes vegne, over at Karen kom så langt som hun gjorde. Spesielt med tanke på at hun ikke har testet dette tidligere, sa Kristin om søsteren, som taklet både de mange regnskurene, kvelds- og nattemørket og vindbygene.
Hun hadde lyst til å klare ti mil, og ga seg ikke før det var en realitet. Da fikk hun kjenne på mestringsfølelsen.
Vurderer triatlondebut i Sverige
– Hvordan blir det med triatlon, dersom du ikke får plass i Norseman, Kristin?
– Jeg kommer til å vurdere Ironman-konkurransen i Åre i Sverige neste år, dersom det ikke blir Norseman, sier hun og ser ikke mørkt på 3800 meter svømming, 180 kilometer sykling og 42,2 kilometers løping.