– Kanskje må jeg kjøpe meg elsykkel med større rekkevidde. Men å sykle er ikke alltid det kjekkeste, for været spiller ikke alltid på lag, sier Gunnar Stangeland.
Han flyttet til Verdalen for 12 år siden, da busstilbudet var «nokså elendig». Og han ønsker seg ikke tilbake til den situasjonen. For han er avhengig av bussen. På grunn av en hjerneoperasjon da han var liten, får han ikke kjøre bil.
Lørdag ettermiddag gikk Stangeland den korte veien ned til busstoppet i Kløvervegen for å vente på buss nummer 59.
Den tok ham til Klepp stasjon, der han kunne gå på toget til Stavanger, der han er aktiv i Salem Ung.
Avhengig av bussen
Mora hans bor på Tjensvoll, inne i byen, og det er ved hjelp av buss og tog at han får besøkt henne.
Også når han skal til faren, som bor på Salte, er Stangeland avhengig av å ta buss.
Dessuten er han aktiv som frivillig på flere arenaer, blant annet som banemannskap på Bryne stadion.
Derfor ser han mørkt på at Kolumbus ligger an til å kutte kraftig i rutetilbudet fra nyttår. Det er særlig ruter om kvelden, natten og i helgene som ligger an til å gå sjeldnere – eller forsvinne.
– Det vil ødelegge det eneste kollektivtransporttilbudet vi har i Verdalen, sier Stangeland.
Mangler 270 millioner
17. og 18. juni møtes folkevalgte i fylkestinget for å avgjøre hvilke rutekutt de skal gå for fra 1. januar neste år.
Spørsmålet er ikke om ruter skal kuttes, men hvor dramatisk mye dårligere tilbudet skal bli for at budsjettet skal gå i hop.
Hvis dagens rutetilbud i Rogaland skal fortsette, eller «samme ruteproduksjon som i dagens kontrakter» skal oppnås, trengs 269,5 millioner kroner ekstra.
– Det er enorme summer vi snakker om, sier Geir Morten Øvestad, Arbeiderparti-politiker i fylkets samferdselsutvalg og til forrige årsskifte gruppeleder i Klepp Ap. Da hadde han meldt flytting til Sandnes.
– Kostnadsøkningen er så enorm at det vil være tilnærmet umulig å finne så mange penger i fylkeskommunen uten å ofre videregående skoler, sier han til Jærbladet.
Samferdselsutvalget hadde saken til behandling nylig.
– Fortvilende
– Vi fylkespolitikere er kjempefortvilet, sier Unni Fuglestad, Venstre-politiker fra Time. Hun møter som vara i fylkesutvalget tirsdag.
– Her har vi hatt en svært positiv utvikling i kollektivbruken. Aldri har Jærbanen eller bussen hatt så mange passasjerer. Og så, når vi har fått så mange over på jernbane og buss, skal vi måtte ta et steg tilbake. Det er fortvilende, sier hun.
– Absolutt minimum
Fylkespolitikerne har valget mellom fire alternative kutt, det ene verre enn det andre. Det mest radikale går ut på å kutte 200 millioner kroner, derav 30 millioner i Jæren og Dalane, grep som fylkesdirektøren kaller «uholdbare og i for stor konflikt med overordnede mål om reisemiddelfordeling og nullvekst».
I samferdselsutvalget fulgte det borgerlige flertallet (Høyre, Frp, KrF og Venstre) fylkesdirektørens innstilling, som var det nest mest skånsomme, men som vil gi «en absolutt minimumsproduksjon».
Det skal spare 90 millioner kroner i hele fylket, derav 13,5 millioner i tilbudet på Jæren og i Dalane. Ap og SV gikk for den minste innsparingen, på 6 millioner for Jæren og Dalane.
Står om helgetilbudet
Begge disse alternativene skjermer rushtiden. Forskjellen er, ifølge et notat fra Kolumbus, at det sistnevnte sikrer «en del lørdags- og søndagsproduksjon, det andre «noe lørdags- og søndagsproduksjon».
«Hvor mange reisende en mister som følge av kuttene er vanskelig å anslå, men ettersom de fleste rutene allerede kjører på lave frekvenser utenfor rushtid og i helger vil ethvert kutt oppfattes negativt», skriver Kolumbus om alternativene for Jæren.
– Hold ut, bussen kommer til slutt
Ap-politiker Geir Morten Øvestad har en fattig trøst til Gunnar Stangeland og andre som frykter følgene av kutt i bussruta si.
– Hold ut. Bussen kommer til slutt. Men vi må gjennom en ruglete periode før det skje. Det må nok bli verre før det blir bedre, sier han.
Øvestad bodde selv i Verdalen før flyttingen til Sandnes. Han vet dermed hva Gunnar Stangeland snakker om.
– Matebussen til Klepp stasjon og toget var veldig bra, sier han.
Håper på et mirakel
I kulissene, det vil si i Stortinget, forhandler Senterpartiet og SV med Ap-regjeringen om revidert nasjonalbudsjett. Geir Pollestad leder Senterpartiets forhandlingsgruppe, og partiet sier de mest av alt vil ha matmomsen ned – men at de også krever én milliard kroner til ulike samferdselsprosjekter i fylkene.
I Rogaland står fylkespolitikere fra høyre til venstre sammen i håpet om at forhandlingene skal utløse et mirakel som gjør at de slipper å bruke øks på bussrutene nå og å skru opp takstene kraftig seinere i år.
– Hvis det bare hadde vært Rogaland som var i denne skvisen, ville det ha vært vanskelig å nå fram. Men nå har protester og varsku kommet fra en lang rekke fylker, uavhengig av politisk flertall, og da bør sjansene være bedre, sier Unni Fuglestad.
Lite å hente hos regjeringen
Det var imidlertid ikke stort å hente hos samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) nylig, da Frps May Helen Hetland Ervik fra Egersund spurte ham om ikke regjeringen kan redde situasjonen, «i lys av nye bussanbud med krav om å innføre utslippsfrie kjøretøy, reduserte billettinntekter og økende underskudd».
Ministeren svarte at regjeringen har økt de såkalt frie inntektene til fylkeskommunene i landet med 700 millioner kroner årlig siden i fjor, og at kommunesektoren vil få ytterligere over fire milliarder mer i frie inntekter fra neste år.
«Med dette bidrar vi til at fylkeskommunene kan fortsette å levere gode tjenester, inkludert et godt kollektivtilbud, til innbyggere over hele landet», svarte ministeren.
Men uansett er dyrere kollektivreiser og kutt i rutetilbudet ikke til å unngå med dette budsjettopplegget, har Gunn Marit Helgesen slått fast. Hun er styreleder i kommunenes organisasjon, KS.
Lavere CO₂-utslipp, mye høyere kostnader
Det er regjeringen og Stortinget som har sørget for det som er hoved-driveren i kostnadsveksten, mener Venstre:
Regjeringen framskyndet kravet om at dieselbusser skulle skiftes ut med elektriske busser, med ett år, fra 1. januar 2025 til 1. januar 2024. Dette er et ledd i å nå egne klimamål som Norge ligger dårlig an til å oppfylle: For hver dieselbuss som byttes ut med en elbuss, går CO₂-utslippet ned med rundt 50 tonn i året. Men kostnadene har gått i taket.
– Dette er positivt for byluft, støy og klima. Men det er veldig urimelig at et slikt pålegg ikke blir fulgt opp med midler til å finansiere endringen. Dette er det nasjonale myndigheter som har ansvaret for, mener Unni Fuglestad.
– Sidespor
Før de har fasiten om revidert nasjonalbudsjett, må fylkespolitikerne jobbe med det enorme budsjettspriket de har foran seg i dokumentene.
Revidert nasjonalbudsjett er et sidespor, mener Geir Morten Øvestad. Han tror ting vil ordne seg på litt lengre sikt.
– Ruteendringene trer ikke i kraft før 1. januar 2026. Det virkelig interessante er derfor neste års budsjett. Jeg tilhører et parti som tradisjonelt har prioritert økte overføringer og som har tro på kollektive løsninger. Derfor tror jeg dette vil bedre seg på sikt, nå når vi ser konsekvensene. For de er jo resultatet av en villet politikk: Vi vil ha nullutslipp, sier Øvestad.