Green Mountain er selskapet som prøvde å lokke TikTok til Time i 2020. Nå, i 2023, bygger Green Mountain for TikTok på Hamar, og har funnet en ny hemmelig, internasjonal kunde som kan gjøre datalagringssenter på Kalberg til en realitet.
I mellomtiden har Time kommune vedtatt en kommuneplan med knapp margin, og Green Mountain har fått nye israelske eiere.
Kjøpet av det norske selskapet var «en milepæl»
Green Mountain ble etablert på Rennesøy i 2009. Ifølge E24 ble Green Mountain solgt til Azrieli-gruppen for 7,6 milliarder kroner i 2021.
Smedvig-familien fra Stavanger eide over 90 prosent. Knut Molaug fra Bryne var med fra starten og fikk 151 millioner for sine aksjer.
Israels største eiendom- og holdingselskap, Azrieli Global LTD, eier 100 prosent av Green Mountain gjennom selskapet Green Data AS.
Green Data er én av medeierne i Time Energipark, som arbeider for å tilrettelegge Kalberg-området for næringsaktivitet.
I en pressemelding kalte styreleder Danna Azrieli kjøpet av Green Mountain «en milepæl», som et viktig steg i byggingen av internasjonale operasjoner i datasenter-sektoren, skrev E24.
Oppkjøpet er en del av Azrieli-gruppens vekststrategi, hvor selskapet kjøper seg opp i datasentersektoren, står det videre i pressemeldingen.
Fellesnevneren er inntektsskapende eiendommer, skriver selskapet på egen nettside. 35 prosent av omsetningen kommer fra kjøpesentre, 37 prosent fra kontorer (pluss 6 prosent utenfor Israel), 7 prosent fra eldrehjem og 13 prosent fra datasentre.
Kritisk til utenlandsk eierskap
Transformatorstasjonen som Statnett har bygget på Fagrafjell gir store muligheter til bedrifter som krever store mengder strøm.
Kommuneplanen som ble vedtatt 15. juni 2021, med 14 mot 13 stemmer, legger til rette for at disse kan breie seg ut på Kalberg.
Siden vedtaket har minst én som sa ja snudd. Kjell Olav Stangeland (Ap) har pekt på det nye eierskapet i Green Mountain som én av grunnene.
Daværende administrerende direktør i Green Mountain, Tor Kristian Gyland, uttalte i forbindelse med oppkjøpet at det er bra å få en ny eier, som er finansielt veldig sterk og kan sikre videre stor vekst og ekspansjon.
Hva har det å si at en stor utenlandsk aktør står bak satsingen på Jæren? Veldig lite, ifølge professor Karin Thorburn ved Institutt for finans ved Norges Handelshøyskole (NHH).
Mange misforståelser
Ifølge Thorburn er utenlandske eiere helt normalt og i stor grad uproblematisk. Hun er ekspert på finans og eierskapsstyring.
– Først og fremst skal eierne investere mye i et selskap for å få det i drift. Når de på sikt får en kontantstrøm og overskudd, hvis bedriften går bra, kan de ta ut avkastning. Pengene går derfor ikke ut av Norge og til utlandet, men kommer inn fra utlandet i begynnelsen. Når avkastningen skal tas ut, pleier det på grunn av sterk konkurransesituasjon ikke være snakk om mer enn hva som er rimelig å forvente, sier Thorburn.
Hun mener at det er mange misforståelser knyttet til utenlandsk eierskap.
– Norge kan ikke isolere seg. Vi må være en del av en større verden. I en global finanssektor kan man ikke være bekymret for utenlandsk eierskap. Den norske staten eier også utenlandske selskaper via oljefondet. Skulle man ikke hatt utenlandske eiere, må det gå begge veier. Jeg ville blitt mer bekymret hvis utenlandske investorer ikke ønsket å investere i Norge. Vi har ikke de ressursene eller kreftene som må til for å isolere oss og være selvforsynt. Da må gi vi avkall på mobiltelefoner, elbiler og alt som er laget på naturressurser vi har lite av, og det er det ingen som ønsker, sier hun.
Ikke negativ til eier i krig
Etter Hamas' sjokkerende angrep på sivile israelere, lørdag 7. oktober, ble Azrieli towers i Tel Aviv dekket av det israelske flagget og budskapet «Sammen vil vi vinne».
I en post som er delt på Instagram og LinkedIn skriver Azrieli-gruppen at deres filantropiske fond vil donere om lag 40 millioner israelske shekel, som tilsvarer 109 millioner norske kroner, fordelt på tre hovedområder; ett er støtte til israelske soldater som kjemper i sør.
Thorburn ved NHH er positiv til handel også med land som ikke har demokratisk styresett, eller er i krig, selv om det selvsagt ikke betyr at hun støtter de politiske handlingene.
– Oljefondet er inne i land der vi ikke er positive til styresettet. Vi har valgt å separere demokratiske prinsipper fra finans. Alternativet er at land som Russland og Kina går sammen mot USA og Europa, som er mer skadelig. Kina og Taiwan er viktige leverandører av ting vi trenger. Vi må handle med land vi ikke er enige med. Også i denne saken, der Israel/Palestina-konflikten er aktuell. Jeg er imot krigshandlingene på begge sider, men mener ikke en israelsk eier er noe negativt. Hvis det blir internasjonale sanksjoner, står saken annerledes. Da må vi samarbeide med vestlige land, sier hun.