Den 27. mars i år sprakk nyheten i internasjonale medier om at fotballspilleren Erling Braut Haaland hadde kjøpt en kostbar utgave av Norges første bok, trykt i 1594. Det var en Norgeshistorie med bakgrunn i de norske kongesagaene frem til 1300-tallet.
BBC World Service meldte også saken og kontaktet undertegnede for et direkteintervju om denne begivenheten om kvelden den 27. BBC-reporteren spurte blant annet om hva som skjedde med Norge da landet kom under dansk herrevelde på 1500-tallet. Svaret var: «Det er alltid landets kultur som rammes».
Men jeg pekte på at det viktige med Haalands gave var at han satte vikingtidssagaene i fokus på en måte som kan stimulere til deres gjenfødsel også i et internasjonalt perspektiv – på engelsk og på andre språk. Haaland kan beæres med at hans initiativ knapt hadde sitt make i sponsorverdenen, ja, det er faktisk verdenshistorie på sitt felt: på denne måten brukte han sin verdensberømmelse til å fremme Norges unike sagalitteratur. Noe av det mest interessante med kommentaren fra Haaland var at han ville at Den norske krøniken skulle brukes til å sette søkelyset på hans egen landsdels betydning i Norges vikinghistorie.
Hva hadde vel Bryne og Jæren betydd i Norges historie? I en av NRKs populære sendinger, Ukeslutt på fredagene, var det Are Sende Osen, journalist fra Trøndelag, som satte saken i sitt rette perspektiv. Han kunne sin historie. Joda, det var klart at Haaland hadde et sentralt poeng om Jærens sentrale rolle i vikingtid. Osen viste til Erling Skjalgsson (cirka 970–1028), som på grunn av sin makt i Norge ble kalt Rygekongen. Osen viste til at Erling Skjalgsson var gift med kong Olav Tryggvasons søster, Astrid, og gjennom sin datter Ragnhild ble Erling og Astrid knyttet til den mektige Arnmødlingsslekten på Møre. Deres datterdatter var Tora, og hun fikk sønnen kong Olav Kyrre med Harald Hardråde. Så avsluttet Are Sende Osen med å si at alle norske konger fra 1060 til 1387 stammer fra Erling Skjalgsson.
Bedre kunne ikke spørsmålet om Jærens rolle i norsk historie presiseres. Det kunne også legges til at kong Olav Kyrre vokste opp med sin grandonkel fra Jæren, Skjalg Erlingsson, i sin nærhet. Han var en av Harald Hardrådes fremste sjøoffiserer inntil sitt fall i slaget ved Niså i 1062. Skjalg kunne fortelle kongesønnen om dramatiske hendelser under sin far, Erling Skjalgsson, selveste Rygekongen.
Med dette som bakgrunn har Stiftelsen Saga Heritage Foundation i Rogaland i flere måneder arbeidet med å tilgjengeliggjøre Mattis Størssons Norgeshistorie («Haalandsboka») i en utgave på moderne norsk – også med tanke på vekke interesse hos ungdommelige lesere.
La oss huske på at «Haalandsboka» ikke bare skriver seg fra Snorre Sturlason, men også fra kong Sverre Sigurdsson og Håkon Håkonssons sagaer. Og Mattis har sine interessante, egne kommentarer.
Men det kunne legges til mye mer om Jærens historie på dette feltet. Det gjelder en del ennå lite kjente opplysninger om Jærens helt sentrale utgangspunkt for vikingferdene vestover til Irskesjøen, som begynte på slutten av 700-tallet. Noe av det stoffet finnes i boka mi, «Vikingfylket Rogaland», fra 2021.