(Solabladet): Oddvar Iversen og Asbjørn Husebø fra Rogaland krigshistorisk museum inviterte Solabladet til å overvære flyttingen av to gamle kanoner (uten tilhørende løp), fra de gamle nå nedlagte byggene til lageret som ligger rett over veien.
Selve flyttingen var det Klepp Spesialtransport AS som tok seg av. På ren dugnad, får vi vite av to veldig takknemlige representanter fra museet, som insisterer opptil flere ganger at vi må « få det med i artikkelen».
– Framover er det bevaring og restaurering av to sjeldne tyske kanonlavetter fra andre verdenskrig som tidligere sto i Stavanger-regionen. Gjenstandene er historisk unike da de er de siste gjenværende eksemplarene av sitt slag i verden, etter at resten ble destruert etter krigens slutt, forteller Husebø.
Vil lage nye løp
De historisk anlagte herremennene sier at regionen besitter flere unike gjenstander som står i fare for å gå tapt. Disse to store kanonene som opprinnelig sto på Engeløya i Steigen, men ble flyttet til Madlatu mot slutten av krigen var en del av «Festung Stavanger». Dette var de største våpnene i festningen, og av 50 produserte enheter av denne typen, er det kun disse to som gjenstår i verden, resten ble destruert eller hogd opp etter krigen., ifølge krigshistorikerne.
Å ta vare på disse anses som et viktig kulturelt løft for å få tilbake stillingene som preget regionen. Iversen og Husebø har ikke latt seg imponere over mengden av utstyr og ting fra krigen vi her området har tatt vare på.
– Stavanger-regionen har tidligere vært dårlige på å ta vare på krigshistorien. Det er «ingenting i Stavanger som er tatt vare på» fra denne perioden, noe vi som interesserer oss for dette synes er for dårlig og rett og slett litt skuffende gitt hvor omfattende den militære tilstedeværelsen var rundt her. Dette blir viktigere å ta vare på framover for de oppvoksende generasjonene som ikke lenger har besteforeldre som opplevde krigen.
Stilles ut
Det å ha kanoner uten løp til utstilt fungerer jo heller dårlig i lengden. Men dette har også rivjernene i krigshistorisk museum planer for. De vil på sikt prøve å få lagd replika-versjoner av løpene slik at de kan monteres på hjulunderstell og fremstå nesten identisk av originalen. Hvert av løpene var 13 meter lange og veide 10 tonn.
– Vi har tilgang til gode tegninger fra Skodafabrikken, som opprinnelig produserte kanonene. Disse tegningene skal brukes som grunnlag for å få laget nye løp. Selv om hele løp mangler, har museet én bevart seksjon av et løp. Planen er å bruke denne seksjonen som tuppen på det nye løpet, da denne delen inneholder den originale riflingen innvendig.
-Siden kanonene kun skal være utstillingsobjekter og ikke funksjonelle våpen («ikke avhengig av at det faktisk virker»), trenger de ikke bruke like kostbare materialer som kreves for å tåle avfyring. Håpet er å kunne stille ut én kanon på museet og én på Madla.
