(Nationen): Årets landsstevne for Norges Bygdeungdomslag er over, men nå løftes det fram et stort spørsmål:
Er bygdeungdommen bedre til å feste enn byungdommen?
Et rungende ja kommer det fra jærbu Geir Pollestad, som sto i baren under landsstevnet.
La bort mobilen
Fra campingvogner på hele området kunne man høre latter og musikk under stevnet på Øksnavad.
Utover kvelden samlet ungdommen seg i et stort telt midt på landsstevne-plassen. Fra teltet hørte man enda mer latter og musikk, og lyden av noen kjappe dansesteg.
På landsstevnets siste festkveld sto Senterpartiets Geir Pollestad i baren. Denne lørdagskvelden observerte han hvordan bygdeungdommen fester.
– Det var så god stemning på landsstevnet. Jeg sto i baren og så at mobilene var lagt bort. Folk var til stede, virket det som, sier Pollestad.
Han kan fortelle at kontrastene til andre store begivenheter i sommer har vært store.
– Jeg var i USA og så på VM. Det var ekstremt god stemning og veldig gøy å se folk ro, men plutselig var det veldig mange som var så opptatt av å filme roingen. Det som var så fint med landsstevnet, var å komme en plass der man har fokus på hverandre, sier Pollestad.
Politikerens observasjoner resulterte i en teori:
– Min ukvalifiserte påstand er at bygdeungdom er mer til stede på fest enn man er i byen. At man er bedre på fest på bygda enn i byen, sier Pollestad.
På med danseskoene
Den nyvalgte lederen i bygdeungdomslaget, Malin Solberg, stiller seg bak Pollestads påstand.
_1.jpg)
– Bygdeungdom er helt klart bedre til å feste enn ungdom i byen. Bare se fremfor scenen på landsstevnet. Der står hundrevis av ungdommer og danser og nyter musikken, uten å ta fram telefonen for å filme konserten. Det samme skal du slite med å finne på en typisk bynær festival, mener Solberg.
Lederen trekker også fram flere positive sider ved bygdeungdommens festkultur. Ikke bare er mobilen lagt bort, men danseskoene ble tatt på.
– Vi bygdeungdommer er god til å danse swing, og tar oss gjerne en dans eller ti i løpet av kvelden. Noen ganger er det til og med vanskelig å komme seg av dansegulvet uten å bli bydd opp til en ny dans, forteller Solberg.
Hun trekker også fram de særegne preg ved BU sine medlemmer.
– På landsstevnet i Norges Bygdeungdomslag kan du finne kultur av høy rang. Utover de sene nattetimer går festivaldeltakere på det vi kaller for Norge rundt. Da tar de seg en tur innom alle fylkesteltene for å ta en dans eller to, før de går videre til neste – ofte syngende på ulike sanger og viser på veien. Det er noe av det mest unike med hele landsstevnet, mener Solberg.
Usikre
På en benk i hovedstaden blir Sindre og Kyle konfrontert med Pollestads teori. De mener at folk fra bygda kan være bedre på å feste, men at det ikke nødvendigvis betyr at de er mindre på telefonen.
– Jeg har lagt merke til at i fadderukene og sånt, så kjører kanskje de som er fra bygda litt mer på og er kanskje best på å feste, ja, sier Kyle med et smil.
De er enige i at det er mye mobilbruk på fest, men ikke at det er et klart skille.
– Det kommer nok veldig an på personen, sier Sindre.
– Det kan hende at det ligger noe i den påstanden, men personlig har jeg ikke lagt merke til en stor forskjell mellom de fra byen og de fra bygda. Det er mulig noen kanskje er mer opptatt av å sjekke Instagram enn andre, men ikke som jeg har lagt merke til, forteller Kyle og ler litt.
– Ja takk, begge deler!
Frontmann i bandet Byting, Thomas Hellekås, mener det er positive sider med alle slags deltakere og publikum på fest og konsert. Byting spilte på landsstevnet, og har observert forskjellige publikum i hele landet.
– At der noe forskjell på bygd og by har vi merket oss etter disse årene på veien. Kanskje aller mest ser vi at bygdefolket er ivrigere på å danse enn byfolket. Byfolket gjør opp for det med oppmerksomheten de gir artisten på scenen, mener Hellekås.
Han tror en god blanding i publikum kan være det beste.
– Kanskje er det derfor vi aller best liker å spille på festivaler der de to gruppene møtes til en perfekt storm av danseglede og applaus? Ja takk, begge deler! avslutter Hellekås.