78-åringen spiser dagens første måltid på Jonas B på Jærhagen en tirsdags formiddag mens sola skinner. Jærbuen har ingenting å klage over når det gjelder egen helse.
– Mye hypokondri
Med en selverklært politikerforakt, har han ingen tro på at det norske systemet ville hjulpet ham hvis helsa skulle svikte.
– Politikerne må holde seg unna, og høre på de i helsevesenet som vet hvor skoen trykker, og bevilge pengene de trenger. Hva betyr det at vi har ventelister? At folk ikke får det de trenger, sier han.
Selv gjør han ikke så mye annet enn å passe på å holde vekta noenlunde, og holde seg unna røyk og alkohol.
– Jeg tror ikke en dram i ny og ne er skadelig. Men jeg synes det er mye hypokondri ute og går. Folk går til fastlegen med småting. Jeg tror også at hver enkelt må ta ansvar. Jeg tar det nok litt for gitt at helsa er god, og vil ikke forholde meg til hva som kan skje i framtiden, sier Espedal, som er aktiv i motorsykkelmiljø.
– Der er de fleste friske.
– Må se utfordringene
I de tre kommunene på Jæren er tallet på eldre forventet å stige, samtidig som fødselstallene er lave. En kombinasjon som også gjelder ellers i landet.
Antall eldre er forventet å øke kraftig sammenlignet med antall folk i andre aldersgrupper. Altså færre personer som skal finansiere kostnadene i eldreomsorgen.
– Politikerne må ta inn over seg den demografiske utfordringen vi står ovenfor med flere eldre, og færre i arbeidsfør alder som kan jobbe i helse og omsorg. De bør ha fokus på langsiktig planlegging, helhetlig bolig- og tjenestepolitikk, samt investere i forebygging og fellesskap. Aldring er et felles samfunnsprosjekt, sier Wendy Karin Finnerud, kommunalsjef helse og velferd i Klepp.
Omtrent 50 prosent flere eldre enn for 10 år siden
«Eldrebølga kommer nå» står det i handlings- og økonomiplanen til Klepp kommune for 2025–2028. De neste ti årene vil antall innbyggere i Klepp i alderen 80–89 år øke med 60 prosent (fra 599 til 979). Samtidig vil aldersgruppa over 90 år mer enn doble seg, fra 90 innbyggere til 182.
Kommunen opplever et økende press på helsetjenestene, samtidig som de økonomiske bevilgningene fra politikerne ikke er tilstrekkelige.
«De økonomiske rammene for kommunesektoren er stramme. Inntektene på landsbasis er i 2024 på samme nivå som i 2016, når en korrigerer for endringer i demografi og prisvekst. Med de knappe økonomiske rammene vi har i Klepp, må vi bli flinkere til å si nei til ting som er «kjekt å ha» og som ikke er lovpålagt», lyder strategien i Klepp.
I Klepp kommune var det 1818 personer over 67 år i 2014. I 2024 har antallet innbyggere over 67 år økt til 2550. Anslagsvis skal tallet stige til 2984 personer i 2030 og 3409 i 2034.
De siste ti årene, fra 2014 til 2024 har tallet på den eldre befolkningen i Klepp kommune økt med 40 prosent.
I samme periode har tallet på voksne innbyggere (20-66 år) økt med knappe 15 prosent.
I Time kommune har antall innbyggere over 67 år økt med 48 prosent, fra 1874 i 2014 til 2767 i 2024.
I Hå kommune er tilsvarende vekst på 49 prosent, fra 1861 personer i 2014 til 2767 i 2024.
Harde prioriteringer
Time kommune har lignende strategi som Klepp, der målet er å endre arbeidsmåter og redusere tjenestetilbudet. For å ivareta innbyggernes behov for institusjonsplasser og boliger med heldøgnstjenester frem mot 2040, planlegger kommunen å bygge nye sykehjemsplasser på Bryne og omsorgsboliger på Kvernaland.
«Siden 2022 har kommunen hatt færre omsorgsboliger og institusjonsplasser enn hva behovet har vært», står det i Time kommune sin handlings- og økonomiplan 2025–2028.
Britt Ellinor Scott, kommunalsjef for helse og velferd i Time, mener kommunen leverer et godt tilbud til eldre i dag. Samtidig som utfordringene vil bli større fremover ettersom det blir flere eldre.
– Vi får mange tilbakemeldinger på at innbyggerne våre er fornøyd med tjenestene vi leverer. Selv om vi, i likhet med de fleste kommuner i landet, må redusere kostnadene for tjenestene våre, viser nasjonale undersøkelser at vi har god kvalitet på eldreomsorgen i Time, sier Scott.
Ingen venteliste på Jæren
De tre kommunalsjefene for helse i Klepp, Time og Hå opplyser at det per dags dato ikke er venteliste på sykehjemsplass i noen av kommunene.
– Etter to år med flere på venteliste for sykehjemsplass, har vi akkurat nå ingen som står på venteliste. Vi åpnet tre nye plasser på Bryneheimen i juni, og er nå i startfasen med planlegging av nye sykehjemsplasser, sier kommunalsjefen i Time kommune.
I Time mottar 264 innbyggere hjelp fra hjemmesykepleie. I Klepp er det cirka 400 innbyggere som får denne hjelpen, og 254 innbyggere i Hå.
– Engasjerte innbyggere og gode lokalpolitikere vil gjøre gode valg for å ivareta eldreomsorgen i årene fremover, sier Jørn Kosmo, kommunalsjef i Hå kommune.
Finnerud peker også på at kommunens tjenester ikke skal bære ansvaret for god eldreomsorg alene:
– Eldre skal kunne leve gode, selvstendige liv i eget hjem, med trygghet og verdighet. Det er avgjørende for framtiden at innbyggerne selv tar ansvar for eget liv og egen situasjon tidlig nok. Det handler også om boliger. Mange eldre bor i eneboliger som er lite egnet når helsen svekkes. Vi trenger derfor flere sentrumsnære, universelt utformede leiligheter og gode insentiver som gjør det attraktivt å flytte til en mer tilpasset bolig før behovene blir akutte.
– Hjemmetjenestene må også styrkes. Det innebærer flere hender og mer kompetanse, men også en satsing på velferdsteknologi som kan gjøre hverdagen tryggere, både for den eldre og for pårørende. Man bør også satse på forebygging av ensomhet og inaktivitet som er blant de største truslene mot god helse i alderdommen. Vi jobber kontinuerlig for å legge til rette for møteplasser, aktiviteter, turstier og kulturtilbud som holder folk i bevegelse og fellesskap lenger, sier Finnerud.