Willy Miljeteig og Thorbjørg Isafold Kristjansdottir (MDG Klepp) uttalte i Jærbladet i forrige uke at de vil ta nattemørket tilbake.
De snakket om lysforurensning på Jæren generelt, og mener at drivhusene i Klepp spiller en sentral rolle.
Også beboere på Klepp stasjon reagerer på utbygging av drivhus. Flere av naboene har klaget på lys fra drivhuset etter kveldstid.
Men er egentlig lysforurensning et prioritert område på Jæren? Dette svarer en representant for hver av kommunene Klepp, Time og Hå.
– Vanskelig å måle
I Klepp kommune har det vært flere tilfeller av saker som gjelder naboloven.
– Sakene kan for eksempel ende med at et skilt skal dempes etter et visst klokkeslett. Ved Frøylandsvannet installerte vi lave lys av hensyn til naboer til turstien. Men med tanke på naturen har vi ikke klare retningslinjer når det gjelder lys. Vi har mange veksthus i kommunen, og jeg skulle ønske det var tydeligere retningslinjer, sier Ane Haarr, klima- og miljørådgiver i Klepp kommune.
Kommunen har ikke satt opp belysning i fredningsområder.
– Det er lite reguleringer fra nasjonalt hold når det gjelder lys. Støy er lettere å regulere for da er det snakk om å måle desibel. Lys er vanskeligere å måle. Samtidig som vi vet at kunstig belysning skaper problemer for fugler, insekter og miljøet, sier hun.
I Klepp arbeides det med en ny plan for naturmangfold som er ute på 2. gangs høring. Ifølge Haarr har planen et kort avsnitt om forurensning fra lys og lyd, men ingen konkrete tiltak om forbedring.
– Jeg opplever at det snakkes mer og mer om lysforurensning. Kanskje kommuner skulle hatt en måte å kartlegge hvor stort problemet er, sier Haarr.
Ikke et stort tema i Time og Hå
Ifølge Vegard Thorset Våge, klima- og miljørådgiver i Time kommune, er lysforurensning sjelden et tema som er oppe til diskusjon.
– Men det kan være aktuelt i arbeid med plansaker. Eksempelvis er kommunen opptatt av å begrense lysforurensning langs turveier. Belysningen ved Eivindsholtjørn på Bryne består hovedsakelig av lave pullerter som lyser rett ned i bakken, sier Thorset Våge.
Plansjefen i Hå kommune, Ole Vikse, sier også at lysforurensning ikke er et prioritert område i Hå. Et eksempel på hvor lysforurensning er hensyntatt, er i kommunens plan for Kviamarka.
Der står det at «utendørs belysning skal skjermes mot himmelen og omkringliggende natur- og friluftslivområder, samt boligbebyggelse. Belysningen skal ikke lyse opp et område/objekt utenfor bygge- og samferdselsområdene.»
Hvis noen vil bygge noe i Kviamarka, stilles dette som krav i byggesøknad: «Redegjørelse for hvordan nærliggende bebyggelse blir utsatt for støy, lys, støv og lukt i forhold til planlagt aktivitet.»
– Nå er det allerede et stort drivhus i Kviamarka, og denne planen har ikke tilbakevirkende kraft. Men den vil gjelde hvis det for eksempel blir snakk om videre utbygging, sier Vikse.