– Miljødirektoratet opphever Statsforvalteren i Rogaland sitt vedtak og sender saken tilbake til ny behandling, heter det i klagevedtaket, som er datert 23. juni.
De slår fast at den lovparagrafen Statsforvalteren i Rogaland har brukt, ikke gir hjemmel til å gi dispensasjon til graving i verneområdet på nedsiden av fylkesvei 44 på Brusand.
En annen lovbestemmelse – som handler om tiltak gjort ut fra sikkerhetshensyn – kan også i teorien brukes for å gi dispensasjon. Men her slår direktoratet fast at de har for få opplysninger til å kunne si noe om den faktiske flomfaren på Brusand, og dermed kan de heller ikke vurdere om den andre paragrafen kan brukes i denne saken.
Dermed får Statsforvalteren saken i retur.
Det som ikke står noe sted, verken i Statsforvalterens behandling og eller i Miljødirektoratets vedtak, er at Hå kommune allerede i vinter gravde ned overvannsledningen fra området ved handelslaget på Brusand og ned til Rennå.
Bjårvatnet går ut over sine bredder
Litt historikk:
I starten av desember fikk Hå kommune dispensasjon fra Statsforvalteren i Rogaland til å legge en ny overvannsledning fra området ved handelslaget på Brusand, over fylkesveg 44 og ned til verneområdet ved Rennå – elva som fører vannet fra Brusand ut til havet.
På nyåret ble ledningen lagt – for å kunne håndtere økt overvann fra Brusand sentrum etter flere utbygginger, blant annet barnehagen og ved handelslaget. Foreløpig er den ifølge Hå kommune ikke påkoblet, og det går derfor ikke vann gjennom den.
En innbygger i Fuglestadvegen, på andre siden av jernbanelinja, klaget på at Statsforvalteren ga dispensasjon til å legge en ny, stor overvannsledning til området nede ved Rennå. Han har også klaget på det konkrete byggeløyvet som Hå kommune ga til seg selv før overvannsledningen ble lagt. Sistnevnte klage var til politisk behandling i mars. Utvalg for samfunn opprettholdt administrasjonens ja, og sendte klagen videre til Statsforvalteren for endelig avgjørelse.
Klageren har argumentert med at raskere vanntilstrømning der nede vil føre til større risiko for oversvømmelse i Bjårvatnet på oppsiden av jernbanelinja – og dermed til større risiko for skader på eiendommer som ligger på den siden.
Så sent som 15. desember i fjor var det en stor oversvømmelse i Bjårvatnet på Brusand, som gikk helt opp mot toglinja, og som også gikk over Fuglestadvegen og inn i hus der.
I mars skrev Jærbladet en artikkel med utgangspunkt i far og sønn Laurits og Asbjørn Stokkeland, som gjentatte ganger har opplevd at grønnsaker på gården har blitt stående under på grunn av oversvømmelser i Bjårvatnet.
De to forklarte de økende problemene med endringene i vegetasjonen nedstrøms. Der Rennå før var en bred og grunn elv som flyttet på seg under flommer, og som tok unna mer vann. Nå vokser det store trær langs breddene, og elva er smalere, dypere og mindre fleksibel. Dermed klarer den ikke å ta unna når de store vannmengdene kommer.
Hå kommune og Statsforvalteren har lagt større vekt på den trange passasjen under jernbanebrua i sine vurderinger av flomfaren. Statsforvalteren lyste i vår ut en jobb der eksterne eksperter skal vurdere flomfaren på Brusand på ny, og de har nylig signert kontrakt med et firma som skal gjøre jobben.
– Dispensasjonen strider mot verneformålet
Miljødirektoratet slår fast at dispensasjonen som Statsforvalteren i Rogaland ga i desember, strider mot verneformålet på Brusand og påvirker verneverdiene nevneverdig.
Overvannsledningen går under tre eiendommer i vernesonen. To av dem er fulldyrket mark, der det allerede blir brukt maskiner til driften. Der er vil gravingen ikke føre til noen varig eller vesentlig endring, konkluderer direktoratet.
Men for den tredje eiendommen, som i tillegg er vernet som plantefredingsområde, ser de annerledes på det. Der innebærer verneformålet at «forvaltningsmyndigheten også har et særskilt ansvar for å ivareta sjeldne plantearter og plantesamfunn og deres naturlige livsmiljø».
Direktoratet viser blant annet til at både kjøring og graving vil kunne skade plantelivet i plantefredingsområdet.
De viser også til at naturtypen «flomskogmark» er regnet som sterkt truet – noe som kan være dårlig nytt for dem som ønsker å få ryddet opp i vegetasjonen som har vokst opp langs Rennå.
Direktoratet peker særlig på at den sjeldne, rødlistede og sterkt truede orkideen Jærflangre er registrert i plantefredingsområdet på Brusand.
– Ikke tilstrekkelig opplyst
Naturmangfoldloven åpner imidlertid for at det kan gis dispensasjon for arbeid i verneområder, til tross for negative virkninger.
– Bestemmelsen kommer til anvendelse i de tilfeller hvor tiltaket er nødvendig for å avverge fare for liv og helse, hindre alvorlig skade på bygninger eller kritisk infrastruktur, håndtere akutt eller dokumentert flomfare, rasfare mv. Risikoen må være konkret og dokumentert, heter det i vedtaket.
– Det må gjøres en konkret interesseavveiing, hvor verneverdier og verneformålet avveies mot tiltakets sikkerhetsmessige betydning for allmennheten. Miljødirektoratet har ikke tilstrekkelige opplysninger til å vurdere tiltaket etter denne bestemmelsen, heter det videre.
Direktoratet mangler opplysninger om hvorvidt tiltaket er nødvendig, og de har heller ikke tilstrekkelig flomfaglig kunnskapsgrunnlag. På denne bakgrunnen sendes tilbake til Statsforvalteren til ny behandling.
– Saken er ikke tilstrekkelig opplyst til at vi kan behandle saken etter denne bestemmelsen, heter det i vedtaket.
– Lagt i tråd med dispensasjonen
Jærbladet har vært i kontakt med klageren som nå har fått medhold. Han ønsker ikke å kommentere saken.
Vi har også vært i kontakt med Statsforvalteren i Rogaland, som på grunn av ferieavvikling foreløpig ikke kan svare på hvordan vedaket fra Miljødirektoratet skal følges opp.
I Hå kommune slår kommunalsjef Jan Gunnar Mattingsdal fast at ballen nå ligger hos Statsforvalteren.
– Vi la ledningen i tråd med dispensasjonen som Statsforvalteren ga, og har i så måte fulgt spillereglene. Når Miljødirektoratet nå har opphevet dispensasjonen, og vist til at spørsmålet om flomsikring ikke er godt nok utredet, regner jeg med at Statsforvalteren vil ta en ny runde om saken. Vi har ikke hørt noe ennå, men hvis de trenger mer informasjon fra oss, skal vi være behjelpelige med det, sier Mattingsdal.
Hva som kan bli den praktiske konsekvensen av at dispensasjonen nå er opphevet, samtidig som ledningen allerede er lagt, er Mattingsdal usikker på. Men han slår fast at han vil bli overrasket om det kommer krav om at ledningen skal graves opp igjen, i og med at graving i plantefredingsområdet er trukket frem som en tung innvending i Miljødirektoratets vedtak om å oppheve dispenasjonen.