Det er en iskald januarmorgen.
Som alltid tar Nerissa og Judd Samuel Booc følge til jobb.
Ekteparet bor i Egersund, men har begge arbeid lengre nord. Nerissa er daglig leder på Nærbø Apotek, og Judd pleier derifra å toge videre til Jåttåvågen, hvor han jobber som ingeniør i Aker Solutions.
29. januar har de et ærend, og er litt tidligere ute enn vanlig.
Den røde Mazdaen deres kjører gjennom vinterlufta. Dagslyset har ikke brutt frem enda. Det er ingen snø. Veiene er tørre.
Når de passerer Sirevåg like før klokken 7, er de forbi de mest kronglete partiene på ruta. Fremover er det strake veien.
Men på Kvassheim er det noe som ikke stemmer.
– Plutselig så jeg gnister fra bilen foran oss. Den kjørte rart, og ut i det andre kjørefeltet, forteller Nerissa, som satt på passasjersiden.
Lastebilen som kjører i motgående felt blir truffet, og havner over på feil side. Nå er den like foran ekteparets bil.
Deretter blir det svart, beskriver Nerissa.
Etter den alvorlige møteulykken ringer hun selv til ambulansen. Hun stryker og holder ektemannens hånd, og forteller at hun elsker ham.
Hun blir fraktet til Stavanger universitetssykehus med kritiske skader.
Judd Samuel blir erklært omkommet på stedet.
Et stort savn
Nærmere tre måneder er gått, og kalenderen viser midten av april.
Nerissa ble utskrevet fra sykehuset i mars. Hun fikk påvist brudd i ryggen og forskjellige andre deler av kroppen, og har fortsatt mye smerter.
Krykken ved siden av henne er et nødvendig hjelpemiddel i det daglige.
Jærbladet møter henne på Randaberg, i rekkehuset til Judds tvillingbror, hans kone og deres to sønner. Josh Lemuel og Vanessa Booc åpnet hjemmet sitt for Nerissa i månedene etter ulykken, slik at hun kunne bo sammen med noen kjente i den første tiden.
Veggklokken tikker i bakgrunnen.
Ved siden av henne står et innrammet bilde av Judd, omkranset av blomster, planter, et lys, en romersk-katolsk statue og et krusifiks.
Tårene sitter løst. Sorgen og frustrasjonen over den meningsløse ulykken ligger som et teppe over rommet.
– Jeg savner mannen min. Jeg har kjent ham siden universitetet, og han var min beste venn. Vi har ikke barn, så hver dag handlet livet om bare oss to, sier hun.
– Han var mitt liv. Det som skjedde er så urettferdig.
Startet apotek sammen
Kjærlighetshistorien går tilbake til 2005, og startet på filippinske University of San Carlos.
Nerissa studerte farmasi, og Judd tok ingeniørutdanning.
– Jeg traff ham gjennom kusinen hans, som var min medstudent, mimrer hun.
– Hva var det du falt for ved ham?
– Han var veldig intelligent, og det var veldig spennende å snakke med ham. Vi hadde mange av de samme interessene, som film og bøker. Vi leste Harry Potter – jeg tror kanskje det begynte med at han lånte dem av meg, smiler hun.
– Han var også veldig omsorgsfull, morsom og snill, og han dømte ingen.
Begge er født og oppvokst på Filippinene, og i 2008 flyttet Judd til Norge på grunn av en jobbmulighet han ikke kunne si nei til.
To år etter giftet paret seg i hjemlandet, før Nerissa fulgte etter ham til nord det påfølgende året.
Hun tok senere en mastergrad i farmasi i Trondheim, og jobbet i flere år som apoteker på Varhaug. I 2023 åpnet hun sitt eget på Nærbø, fordi hun ønsket å lage et arbeidsmiljø som føles som hjemme, og ville ha muligheten til å yte mer kundeservice.
– Bedriften står i mitt navn, men bak var også en stor mann. Han hjalp til med alt. Jeg kunne ikke gjort det uten ham.
– Selv om han var litt skeptisk, på grunn av at det var et stort prosjekt som gikk rett fra vår egen lomme, støttet han meg hele veien i galskapen, minnes hun.
Nerissa håper å komme tilbake på jobb så raskt som mulig, slik at hun kan fylle dagene og tankene med noe annet.
Foreløpig er hun begrenset av at de mange bruddene i kroppen trenger tid til å lege. Dette er en frustrasjon i det hele.
– Selv om jeg har mye støtte i venner og familie, føler jeg meg ensom. Huset vårt i Egersund er så tomt uten ham, og nå må jeg holde kontrollen på alt i livet selv.
Et stort sjokk
For svigerinne Vanessa og svoger Josh startet 29. januar som en hvilken som helst annen torsdag.
De første bekymringene slo rot da Vanessa mottok en telefonsamtale fra en av Nerissas kollegaer rundt klokken 9.30.
Nerissa var ikke kommet på jobb. Visste Vanessa hvor hun var?
Vanessa hadde ikke snakket med slektningene sine i Egersund denne morgenen.
Hun fikk kjennskap til at heller ikke Judd hadde dukket opp på jobb. Samtidig var ingen bil parkert hjemme hos dem, ifølge en nabo.
Hun ble også informert om at avisene i morgentimene hadde meldt om en bilulykke langs Nordsjøvegen.
– Alle var nå i panikk, sier Vanessa.
Men selv var hun ikke inne på tanken om at det kunne være noe alvorlig. Kanskje de hadde vært involvert i et trafikkuhell, der bilen hadde fått skader?
Hun ringte ektefelle Josh. Etterpå slo hun inn politiets nummer.
Som pårørende fikk hun vite hva som hadde skjedd.
– Jeg kan ikke huske hva annet de sa etter å ha fortalt at Judd Samuel var omkommet. Alt jeg kunne tenke på var: hvordan skal jeg fortelle dette til mannen min?
De var i sjokk.
Tvillingbrødrene hadde egentlig aldri vært separert. Det hadde vært de to siden mors mage.
– Vår familie er en av mange som har blitt rørt av Judd
Judds familie, men også arbeidskollegaer og kjente, tegner et bilde av ham som en lun og hjelpsom person, og en som likte å dele av sin store kunnskap.
– Han var fantastisk, fordi han var sjenerøs og veldig jordnær. Dersom noen hadde det vanskelig, kunne han gi hjelp og råd. Han hjalp andre uten å rope høyt om det, minnes Nerissa.
De forteller at Judd er en av grunnene til at mange filippinere har valgt å bosette seg i Egersund-området. Av personer i det filippinske miljøet rundt dem, skal han ha vært en av de første som flyttet.
– Etter at han selv hadde fått jobb i Norge, oppfordret han også andre ingeniører til å søke på ledige jobber her. Når folk fikk jobb, fant han et sted for dem å bo, slik at de kunne flytte rett inn når de kom til Norge, sier Josh.
Han er selv en av disse ingeniørene.
– Vår familie er en av mange som har blitt rørt av Judd, og som på grunn av ham fikk livet forandret til det bedre. Vi ble gitt muligheter vi ikke hadde fått hjemme, sier Vanessa.
– Han var lys i et rom, sier Nerissa.
Stedes til hvile på Filippinene
12. februar ble Judd bisatt i St. Svithun kirke i Stavanger.
Kirkebenkene var fulle. De som ikke fikk sitteplass, måtte stå bakerst, forteller Vanessa.
Hun anslår at 400–500 personer var til stede – mange venner fra det filippinske miljøet, noen tilreisende fra familien, samt kollegaer, bekjente og kunder fra apoteket.
– Vi var sjokkerte. Vi hadde ikke forventet så mange mennesker, sier Josh.
– Det var kjempefint. Vi kan ikke beskrive hvor takknemlige vi er for all kjærlighet Judd og vi har fått, sier Nerissa.
Gjennom sanger og taler ble det formidlet hva tiden hans på jorden fikk bety. Også i minneord og hundrevis av støtteerklæringer på Facebook har familien sett hvilke spor han satte.
– Man kjenner at han var elsket, når man ser hvor mange som sørger sammen med oss, sier Nerissa.
Familien synes også det har vært god hjelp i å snakke med sokneprest Pål Bratbæk, som ledet bisettelsen. Nerissa er ikke helt overbevist om at det finnes et liv etter døden, men hun har et sterkt håp om det.
– Jeg var ikke religiøs før, men med en gang jeg mistet mannen min, ville jeg bare at han får et godt liv etter døden. At han er med Gud i himmelen.
I juni er planen å reise til hjemlandet med Judds aske. I fødebyen Cebu skal han stedes til hvile i et i en kirke.
– Vi valgte Filippinene fordi det meste av familie, venner og bekjente bor der, sier Nerissa.
Håper andre kan lære
Dødsulykken er fortsatt under etterforskning hos politiet, får Jærbladet opplyst av politioverbetjent Morten Slettebø ved Jæren politistasjon.
En ung mann i tenårene, som kjørte den andre personbilen i ulykken, ble tidlig siktet for uaktsom kjøring.
Han erkjente raskt straffskyld for brudd på vegtrafikklovens hovedregel i paragraf 3, som slår fast at enhver skal ferdes hensynsfullt, aktpågivende og varsomt.
Avhørene i saken er stort sett gjennomført, men politiet venter på de tekniske rapportene fra ulykkesgruppen i Statens vegvesen og fra politiets egne krimteknikere.
– Det tar erfaringsmessig flere måneder før slike rapporter kommer. Saken vil derfor sannsynligvis ikke være ferdig etterforsket før over sommerferien, sier Slettebø til Jærbladet.
Familien håper at historien deres kan være en øyeåpner for andre.
De ønsker at spesielt de ferskeste sjåførene skal ta inn over seg ansvaret som følger med å sette seg bak et ratt.
– Man kan aldri stole på andre når man kjører. Men man må alltid være oppmerksom i trafikken, slik at man ikke er en fare for andre, sier Nerissa.
Judd Samuel er borte. Men han satte varige spor.
– Han var veldig opptatt av disse tre tingene: å spre kjærlighet, å hjelpe og å respektere andre.
Nerissa håper andre kan inspireres av ektemannen, og at arven etter ham lever videre.