Rundt halvparten av alle nynorskelevar i Rogaland høyrer til på Jæren og i Gjesdal.
På landsbasis er ein av ni nynorskelevar frå dette distriktet. Men i nynorskbastionen Time, og framfor alt i Klepp, breier bokmålet seg – nedanfrå og opp.
Mest annankvar elev i grunnskulen i Klepp har bokmål som hovudmål, som Jærbladet skreiv nyleg. For ti år sidan gjaldt det knapt 40 prosent av elevane.
Er nynorskelevar lurare?
Nynorsk er under press i heile Norge. Men Jæren er det største nynorskområdet i landet – ei lita, konsentrert øy med bokmål rundt, konstaterer Einar Schibevaag, leiar i Stavanger Mållag, tidlegare leiar i Rogaland Mållag og tidlegare prosjektleiar ved Garborgsenteret på Bryne.
– Nynorsk ligg nært opptil jærdialekta, og det er viktig at skulane motiverer ungane til å forstå kor viktig dette er, også for å forstå kulturen på Jæren.
Elevar som har opplæring på nynorsk blir dessutan betre i norsk totalt sett, enn dei som har bokmål som hovudmål, hevdar Ingar Arnøy, skulemålsskrivar i Noregs Mållag.
Forsking på dette er ikkje utbreidd. Utdanningsdirektoratet seier at dei ikkje har relevant statistikk i dag, men tar sikte på å få det.
Men oppslag i lokalaviser om nynorskelevane i det tidlegare Sogn og Fjordane stadfester påstanden om at elevar som blir eksponert for både nynorsk og bokmål i ti år, blir flinkare i begge målformene, enn dei som har begge i berre to til fire år.
– Elevar der har nynorsk som opplæringsmål, men er så massivt eksponert for bokmål òg, at dei lærer seg dette utan problem. Elevar i Stavanger er ikkje dummare enn dei i Sogndal. Men dei høyrer og ser langt mindre nynorsk enn dei i Sogndal, forklarar Arnøy.
«Vil ikke skrive nynorsk»
Han fortel at han i mange år har halde kurs for lektor- og lærarstudentar ved Universitetet i Stavanger om nynorsk og om korfor det er viktig.
Dei fleste studentane kjem frå Stavanger og Sandnes, der bokmålet dominerer kraftig.
– Når eg skriv på tavla «vi vil ikke skrive nynorsk», nikkar dei. Så ber eg dei skriva den same setninga på dialekt. Det blir «Me vil ikkje skriva nynorsk», slik det også blir på nynorsk. Dette viser at skriftspråk er vane. Dei er vande med bokmål og høyrer setninga på bokmål inni seg før dei skriv.
– Kor er satsinga i skulen?
Skulane satsar altfor lite på norskfaget, meiner Schibevaag, som er norsklærar.
– Skulen har meir og meir fokus på andre fag. Språk når ikkje opp. Men den viktigaste reiskapen for å bli god i andre fag, er godt norsk.
Og den største faren nå er at heile det norske språket blir svekka i møtet med engelsk, meiner han.
– Derfor er det enormt viktig å gjera ungdom bevisste på det norske språket, slik at dei forstår sin eigen språkkultur, seier han.
Schibevaag peiker på at kommunane Hå, Time, Klepp og Gjesdal har eit samarbeid som heiter Jærskulen.
– Samarbeidet skal styrka utviklinga i skulen. Men det står ingenting om språkutvikling, seier han.
Unge «badar i språk»
Målstriden har ei turbulent historie i Norge.
Frontane har opp gjennom åra vore harde mellom riksmål- og bokmålsfolket på den eine sida og målrørsla på den andre.
Men store ting har skjedd: Dagens unge har eit meir avslappa forhold til språkleg variasjon, og dette har òg gjort den norske målstriden mindre giftig, meiner Ingar Arnøy.
– Unge i dag badar i språk frå heile verda og har ikkje det minste problem med slik variasjon. Derfor har dei òg eit meir avslappa syn på at me snakkar og skriv ulikt i Norge, seier han.
Norsk språk og kultur toler saktens å ta opp i seg ord og uttrykk frå heile verda, trur Arnøy. Men han ser ein fare i at me frivillig vel vekk norske ord og seiemåtar.
– Det norske språket er mest som eit botnlaust hav me kan ausa or. Det spørst på viljen til å bruka språket. Dét er ei av dei viktigaste oppgåvene til målrørsla: å skapa denne viljen til å velja norsk språk.
Og sjølv om nynorskens pressa situasjon i Klepp-skulen «sjølvsagt ikkje er bra» frå Mållagets perspektiv, ser Ingar Arnøy eit mykje meir tvitydig og interessant bilde: Bokmålspresset på nynorskbrukarar er stort, men bokmålsbrukarar har heller aldri før møtt meir nynorsk enn i dag.
Bombardert av skrift
Samfunnet er blitt ekstremt mykje meir skriftbasert enn før, og det gjer at me alle blir eksponert for mykje meir skrift enn tidlegare, seier Arnøy.
– Det har aldri blitt produsert meir bokmål enn i dag, men det har heller aldri vore meir nynorsk enn nå. Dette gjer at dei aller fleste i landet identifiserer seg sterkare med både nynorsk og bokmål, seier han.
Men med framleis så stor konsentrasjon av nynorskelevar i jærkommunane, er det viktig for rekrutteringa av framtidas nynorskbrukarar å sikra nynorskens plass, slår skulemålsskrivaren fast.
Nynorsk-agent skal tilsetjast
Nå vil nynorskkommunane, i samarbeid med Rogaland Mållag, Garborgsenteret, jærkommunane og fleire andre aktørar, styrka nynorsken i regionen.
Under mottoet «meir mål på Jæren» er dei i ferd med å lysa ut ei treårig prosjektstilling til ein engasjert formidlar som mellom anna skal møta elevar, foreldre, kommunar og skular for å fremja språkarbeidet, utvikla arrangement og pedagogiske opplegg som formidlar språk, kultur og litteratur.
Den som blir tilsett, skal ha base på Garborgsenteret på Bryne.
Det bør òg bli meir samanheng mellom språkopplæringa i barnehagen og grunnskulen, meiner Arnøy.
– Mest alle ungar går i barnehage, og dette er ein vel så viktig arena som skulen. Barn får inn mykje barnekultur på bokmål. Viss dei òg får synga og bli lese for på nynorsk, ser eg svært lyst på framtida, seier Ingar Arnøy, skulemålsskrivar i Noregs Mållag.