Se hvilke politikere som er for og mot kjernekraft

I forrige kommunestyremøte i Klepp tok politikerne stilling til spørsmålet om kjernekraft.

Anledningen er at regjeringen har oppnevnt et kjernekraftutvalg som har jobbet med å utrede kjernekraft som en mulig kraftkilde i Norge. Utredningen er ute på høring.

– Det er en viktig sak. Sammen med andre representanter synes jeg det var viktig å få denne saken opp i Klepp kommune og gi et høringssvar, innledet ordfører Kjetil Maudal.

– Få gang på dette på Jæren

En som satte pris på at saken ble løftet opp til diskusjon, var Martin Haukali (V).

– For oss som er interessert i kraft, energi, industri og naturpolitikk er kjernekraft vanvittig interessant. Her er det en energiform som er stabil, regulerbar, fossilfri og som har det desidert minste fotavtrykket når det kommer til arealbruk, av alle energiformer. Selv med alle disse fantastiske egenskapene, har ikke kjernekraft vært aktuelt i Norge i en tid hvor vi skal spare natur, omstille energisystemet og sikre konkurransedyktighet. Jeg håper det endrer seg, og at vi får gang på dette på Jæren, sier Haukali.

Klepp Venstre kom med et eget forslag til høringssvar. Et to sider langt notat som de ulike partiene så nærmere på i en pause.

Den positive holdningen vedvarte da Kjetil Friestad (H) gikk opp på talerstolen og ytret sin mening.

– Det er sjeldent vi har vært så enige, Martin, som vi er nå, sier Friestad og fortsetter:

– Høyre er glade for at energidepartementet har tatt de tydelige signalene som kommer fra ulike politiske partier og næringslivet om å igangsette utredning av kjernekraft. Høyre sentralt og Klepp Høyre er veldig positive til denne utviklingen. Vi vil tilrettelegge for små modulære kjernekraftverk uten statlige subsidier eller eierskap. Her må vi slippe næringslivet til, sier Friestad.

Kjetil Friestad (H) mener privat næringsliv bør slippe til i utviklingen av kjernekraft (arkivfoto).

Friestad stemmer for at Klepp kommune sender følgende tekst i høringsinnspillet: «Klepp kommune støttar kjernekraftutvalget sin strategi nummer 2 at Noreg allereie no bør starte eit arbeid for at Noreg skal bli eit kjernekraftland».

Foreslår «raskest mulig»

Siri Bloch Lindtveit (KrF) mener også at kjernekraft kan være en god løsning.

– Kjernekraft er noe KrF har jobbet for siden 2023, og KrFU enda lenger. KrF ønsker dette velkommen av flere grunner. Det kan dekke et kraftbehov inn i framtiden. Det reduserer klimagassutslippet og krever minimalt med naturinngrep. Kjernekraft gir energisikkerhet og har betydning for strømprisene. Krf ønsker små modulære reaktorer i drift innen 2040, og det er ikke lenge til, sier Bloch Lindtveit.

Hun gikk også inn for å støtte alternativ 2, om å starte raskest mulig.

Ordføreren gikk selv på talerstolen og uttrykte sin begeistring.

– Er vi villige til å vurdere de løsningene som kan gi oss nok stabil og utslippsfri energi? spurte han retorisk. Han var også skeptisk til deler av rapporten der det sto at det tar minst 20 år å utvikle kjernekraft i Norge og at landet vårt ikke har nok kompetanse på området.

Johnny Pedersen (INP) gikk også på talerstolen og snakket svært positivt om kjernekraft.

Sp er skeptiske: – Skjer det noe, så skjer det noe alvorlig

Hallelujastemningen tok slutt da neste politiker gikk på talerstolen, Åslaug Årsland Grude (Sp).

– Jeg ble sittende og lese hele rapporten og den ga meg mange aha-opplevelser. Da jeg var ferdig ble jeg litt urolig. Vi er veldig positive til å finne alternativ energi. Men det er store konsekvenser av å få inn kjernekraft. Vi har jo hatt testanlegg i Norge tidligere, og brukt ganske mye penger på å bli kvitt det anlegget. Kanskje vi kan starte med noe, men da trenger vi mye mer kunnskap om konsekvensene. Skjer det noe, så skjer det noe alvorlig. Det var greit å lese rapporten, men jeg hadde ikke sett for meg at Klepp kommune skulle være en av dem som kom med høringsinnspill på kjernekraft.

Åslaug Årsland Grude (Sp) ble urolig av å lese rapporten fra kjernekraftutvalget. Foto: Foto: Liselotte Bakkevig Tonheim

Årsland Grude foreslo å gå inn for alternativ 3, som anerkjenner at det ikke er hensiktsmessig å starte et omfattende kjernekraftprogram nå.

«Derimot er det mulig å gjøre forberedelser som kan gjøre veien til kjernekraft kortere, dersom det blir aktuelt på et senere tidspunkt. Dette alternativet fokuserer på et kompetanseprogram der man bygger kunnskap om kjernekraft, gjennomgår deler av regelverket og myndighetsorganiseringen, og søker samarbeid med Sverige og Finland», står det videre i alternativ 3.

Flertallet ble enige om ett svar

Ettersom de fleste partiene uttalte seg positivt til kjernekraft, forsøkte de å bli enige om å stille seg bak enten alternativ to «raskest mulig» eller Venstres forslag som også handlet om å komme i gang raskest mulig, men inneholdt også en god del andre innspill i saken.

Etter en pause der gruppene fikk tid til å diskutere, endte politikerne som er positive til kjernekraft med å stille seg bak Venstres forslag.

27 politikere (alle politikerne fra Ap, Frp, H, INP, Krf, SV og V) stemte for Venstres forslag.

3 politikere (fra Sp) stemte for forslag 3, som handler om å vente, men bygge kunnskap.

Her er Venstres forslag som ble vedtatt av flertallet:

Klepp sitt svar til regjeringen

Konklusjon

Klepp kommune anbefaler at Norge allerede nå starter arbeidet med sikte på å ta en positiv beslutning om at Norge skal bli et kjernekraftland. Dette er alternativ to i det avsluttende kapittelet i Kjernekraftutvalgets rapport. Rent konkret anbefaler vi at:

● Det vurderes en kjernekraftkoordinator etter modell av Sveriges Kärnkraftssamordningen for å sikre at en samordner relevante myndigheter.

● Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) får finansiering og tydelig mandat til å bygge opp regulatorisk ekspertise.

● Arbeidet med utdanningsinstitusjoner og industri for å bygge tilstrekkelig og relevant kompetanse startes.

● Norge bør arbeide for å delta aktivt i myndighetssamarbeidet under EUs SMR-initiativ (COM/2026/117)

● Norge starter forhandlingene om en assosieringsavtale med EURATOM, tilsvarende den vi har med Horisont Europa.

● Norge starter straks samarbeid med Sverige og Finland, både om regulering og teknologi.

● Norge går i gang med prosessen for å ta frem et relevant kunnskapsgrunnlag ved å straks innlede IAEA fase 1 (INIR-revisjon),

● Myndighetenes behandling av konsekvensutredningsprogrammet for kjernekraft i Aure og Heim kommuner gis prioritering slik at en sørger for effektivitet gjennom utredningsløpet.

● Norsk nukleær dekommisjonering (NND) får utvidet mandat til å samarbeide med kommersielle norske kjernekraftaktører om lager- og deponiløsninger for brukt brensel.

Generelt

En stor svakhet i NOU-en er at den forutsetter en statlig eierstruktur for kjernekraft som utelukkende leverer elektrisitet til et nasjonalt elektrisitetssystem. Dette er ikke ulikt det Sverige nå planlegger. Selv om dette er et mulig scenario i Norge, finnes det andre muligheter. Andre alternativ er å la kraftprodusenter levere lokal energi (strøm og varme) uten tilknytting til nettet forøvrig, såkalt “offgrid” eller “delvis offgrid” ved at en er koblet “bak måleren” til samlokalisert industri, men samtidig er koblet til nettet for salg av overskuddstrøm og systemtjenester. Utvalget burde sett på disse alternativene, og finansieringsform og eierstruktur, som det i veldig liten grad har gjort, annet enn en svært forenklet fremstilling i boks 26.1 (s. 376).

Økonomi

Utvalgets bedriftsøkonomiske analyse av kjernekraft bygger på et for enkelt og lite oppdatert kostnads- og inntektsbilde. Utvalget legger til grunn en enkel nåverdianalyse og en LCOE-modell med kjente svakheter, og støtter seg på NVEs beregninger som er kritisert for bare å bruke prototype-reaktorer – i motsetning til IEAs mer helhetlige analyser som også inkluderer langtidsdrift (LTO) og viser langt lavere kostnader ved levetidsforlengelse. Kostnadsanslagene er basert på de dyreste vestlige reaktorene og ett enkelt prototypeverk på 2000 MW, uten å ta hensyn til læringseffekter, serieproduksjon, flere verk eller nordisk samarbeid – faktorer utvalget selv peker på som kostnadsdrivende, men ikke analyserer i et norsk/nordisk scenario. En rapport fra Svenskt Näringsliv (tilsvarende NHO) viser at en teknologinøytral miks av kjernekraft, vannkraft og vindkraft gir lavest totalkostnad og utslipp. På inntektssiden legges det til grunn kraftpriser på 50–80 øre/kWh som «forventet», til tross for at NVEs eget usikkerhetsspenn for 2050 strekker seg fra 31 til 91 øre/kWh, og uten at alternative inntektskilder som betalingsvillighet i et fremtidig knapphetsmarked eller integrert varmelevering analyseres grundig – varme verdsettes sjablongmessig til kun 5 prosent av kraftinntektene. Samlet gir dette et ufullstendig og potensielt misvisende bilde avkjernekraftens reelle lønnsomhet.

Samfunnsøkonomi

Rapporten likestiller bedriftsøkonomi med samfunnsøkonomi. Det er en heller dårlig måte å måle samfunnsøkonomiske gevinster på. Rapporten nevner lite om de positive sidene ved kjernekraft for samfunnet som systemtjenester, stabil energiforsyning, mindre arealbruk ogmindre behov for nettutbygging enn alternativene. Alternativene, vind og sol har høyere arealbruk og større behov for nettutbygging og systemtjenester, og dette må ses på som en alternativkostnad i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Tid

Med utvalgets påstand om at det tar “minst 20 år” ignorerer det fullstendig IAEA sitt MilestonesApproach, som anslår 10-15 år. Nylig har IAEA også gitt ut Considerations to Facilitate the Accelerated Deployment of Small Modular Reactors spesifikt for SMR. Her viser IAEA hvordan implementeringen av den første SMR-en i et «newcomer country» kan gjennomføres på ca. 12år. Derfor blir det misvisende når Kjernekraftutvalget fremstiller Norge som et ordinært «newcomer country» og samtidig legger rundt 20 år til grunn, uten å diskutere IAEAs nyere SMR-veileder og alt Norge allerede har på plass. Eksempelvis;

• Atomenergiloven med tilhørende forskrifter.

• Strålevernloven med forskrifter.

• DSA som uavhengig regulator.

• regelverk for fysisk sikring, safeguards, beredskap og sikkerhet.

• regelverk for radioaktivt avfall og deponering.

• tilslutning til de viktigste IAEA-konvensjonene.

• erfaring med lisensiering og tilsyn av nukleære anlegg.

Kompetanse

Norge bygde en kjernereaktor fra null på tre år, fra 1948. Norge var svært langt fremme internasjonalt i den fremvoksende dataindustrien fra 1960-tallet. Norge bygde oljeindustri fra null på 70-tallet. Å bruke mangel på kompetanse for å argumentere for at vi ikke er “klare” for kjernekraft er ikke bare passivt. Det er også et vikarierende motiv, all den tid vi faktisk besitter relevant kompetanse i verdensklasse som andre land kjøper fra f.eks. IFE og at Norge aktivt bidrar til Ukraina med nukleære ressurser og kompetanse de trenger. Før Russland invaderte Ukraina, var Norge også aktivt i Russland og bidro bl.a. til å gjøre russiske reaktorer sikrere. I tillegg til allerede nevnte institusjoner som er på plass, vil også en stor del av kompetansen fra olje-og-prosessindustri være overførbar til kjernekraft.