Martin Haukali (V) ba ordføreren svare på kritiske spørsmål om bruk av nettbrett i skolen.
– For 10 år siden var det eufori og hallelujastemning for hva vi kunne få til hvis barna ble digitaliserte. De skulle bli såkalte digitale innfødte, og lære å mestre teknologien på en helt annen måte enn før, sa Haukali på talerstolen i mandagens kommunestyremøte.
– I dag får alle elever fra 1. til 10. klasse utdelt nettbrett. Klepp kommune har budsjettert 5,5 millioner kroner årlig på nettbrett og tilbehør. Lærebøker koster 2,5 millioner kroner, altså under halvparten. I dag vet vi at både små og store får best konsentrasjon, husker bedre og får bedre dybdeforståelse av å lese og skrive på papir. Særlig små hjerner trenger å trenes opp når det gjelder utholdenhet, sa han videre.
– Riktig å stille spørsmål
Klepp-ordfører Kjetil Maudal fikk spørsmål om hva han mener om skjermbruk i skolen.
Maudal svarte:
– Jeg mener det er riktig å stille spørsmål ved hvordan vi bruker de digitale verktøyene i skolen, og om dagens ordning gir den beste læringseffekten. Den gang læringsbrettene ble innført, var målet å styrke den digitale kompetansen til elevene. Og legge til rette for læring og individuell tilpasning. Det var forståelige mål ut fra kunnskapen og de nasjonale føringene vi hadde på det tidspunktet, sa han, og fortsatte:
– Men vi må være villige til å vurdere praksisen vår på ny, når erfaring og kunnskap utvikler seg. Det er læringen som skal styre bruk av teknologi, ikke teknologien som styrer læringen.
Maudal pekte likevel på at teknologien har flere fordeler, som å støtte elever med særskilte behov og å gi tilgang til gode læringsressurser.
– Men forskningen gir ikke grunnlag for å si at hver elev nødvendigvis lærer bedre fordi han eller hun har sin egen digitale enhet. Vi må være særlig oppmerksomme på de yngste elevene. I starten skal ungene lære å lese, skrive og regne. De skal utvikle språk og konsentrasjon gjennom lek, praktiske aktiviteter, lesing av bøker og arbeid med penn og papir, sa han.
Foreslår evaluering
Forslaget til Haukali (V) går ut på at administrasjonen i Klepp kommune bes om å gjøre en evaluering av bruken av individuelle nettbrett i Klepp-skolen, og komme tilbake med en sak.
Han foreslo at saken legges til grunn for bruk av nettbrett skoleåret 2027/2028. Evalueringen skal se på alternative modeller for å sikre tilgang til digitale verktøy, for eksempel bruk av delte enheter for småtrinnet. Kostnadsbildet ved forskjellige modeller, og hva det vil medføre av fordeler og ulemper når det kommer til faktorer som fleksibilitet, bruk i undervisning og læringsutbytte skal også tas med.
Maudal stilte seg positiv til saken som ble fremmet av Haukali. Maudal hadde også undersøkt med administrasjonen i Klepp kommune om det var et oppdrag de kunne ta på seg, og det kunne de. Han mente det ikke var nødvendig med konsulentarbeid.
– Hva skal kommunestyret mene noe om?
Det oppsto debatt da saken skulle stemmes over i kommunestyret.
Kjetil Myklebust (H) mente det ikke var nødvendig med evaluering fra kommuneadministrasjonen.
– Temaet er viktig og aktuelt. Men spørsmålet her er: Hva er det vi som kommunestyre skal mene noe om, og hva skal vi overlate til skolene selv? Skolen er jo i stor grad regulert fra statlig hold gjennom opplæringslov, læreplaner og føringer fra direktorat. Så har de noen profesjonsfaglige vurderinger og stadig ny utdanningsforskning å forholde seg til. Vi som kommunestyre skal derfor være forsiktige med å synse for mye om hvordan skolen skal styres, sa Myklebust.
Høyre fremmet et alternativt forslag:
– I lys av føringer fra Kunnskapsdepartementet om varsom skjermbruk for 1.–4. klasse fra august 2026, ber Klepp kommunestyret om en sak som informerer om kommunen sin vurdering og praksis for bruk av digitale enheter for elever i 1.–4. klasse i Kleppskolen.
Høyres forslag fikk 11 stemmer, som ikke utgjør et flertall. 20 stemte på Venstres forslag, som dermed ble vedtatt.