«Lurer på når de skal bytte ut togene på Jærbanen, nå drypper det fra taket på toget også», bemerket en Jærbladet-tipser på tirsdag.
Toget ble laget i Italia mellom 2002 og 2006. Det er dermed over tjue år, som er halvparten av beregnet levetid.
Reisende på Jærbanen har ikke fått lovnader om nye tog, men de vi har, skulle vært gjennom en full midtlivsoppgradering i 2025.
– For passasjerene vil det oppleves som helt nye tog, har lederen for prosjektet forklart.
Hun lovet blant annet skandinavisk design med lys eik og grå tekstiler, USB-lading ved setene og nye gulv, veggpaneler, dører, setetrekk og informasjonsskjermer.
Tak som holdt regnet ute, måtte vi også kunne regne med. Bak fasaden skulle det gjøres en .
Ble kansellert etter fire år
Norske tog er eid av staten. Selskapet eier og forvalter de fleste persontogene i landet, og leier dem ut til operatørselskapene.
Så tidlig som i 2017 lyste Norske tog ut midtlivsoppgraderingen av Type 72-togene, som brukes på Østlandet og på Jæren.
Fem år senere inngikk selskapet en avtale verdt rundt 70 millioner euro med Alstom, som har verksted i svenske Motala.
– Det blir gøy og spennende å se det ferdige resultatet, sa prosjektlederen i 2023.
Etter flere år med utsettelser, kom beskjeden i fjor sommer om at Norske tog hadde hevet kontrakten om å oppgradere 36 tog.
Selskapet satt igjen med 34 tog som ikke er oppgraderte. De siste to togene er besluttet skrotet og brukes til å hente deler fra.
Etter hevingen fikk samferdelsministeren flere spørsmål i Stortinget, blant annet fra brynebuen Ingrid Fiskaa (SV).
– Sjokkerende, sa hun til Jærbladet kort tid etter at nyheten ble kjent.
Partene er fremdeles uenige
I en pressemelding forklarte selskapet at beslutningen i hovedsak var begrunnet med vesentlige forsinkelser i prosjektet.
I svaret til Fiskaa skrev samferdselsministeren at han kjente til forsinkelsene, men svarte ikke på hva som hadde forårsaket dem.
Jon-Ivar Nygård (Ap) skrev at de involverte partene ikke hadde funnet løsninger som oppfylte målene i prosjektet.
Samtidig var det ikke ønskelig å avslutte det mens det fremdeles fantes muligheter for å finne egnede løsninger.
I pressemeldingen i fjor sommer konkluderte Norske tog at det ikke lenger var mulig å oppnå kontraktens mål og intensjon.
– Norske tog og Alstom har fortsatt uavklarte forhold etter at kontrakten ble hevet, sier flåtesjef Luca Cuppari nå.
Han vil ikke opplyse hvor mye hevingen har kostet Norske tog. Svaret vil også påvirkes av forhold som er under behandling.
Var fysisk til stede i verkstedet
Svaret fra samferdelsministeren inneholder lite informasjon om hvordan Norske tog fulgte opp midtlivsoppgraderingen.
Intervjuer med sentrale personer i Norske tog sin årsrapport for 2022, indikerer at oppfølgingen med Alstom var omfattende.
Lederen av prosjektgruppen beskriver for eksempel en hverdag med mange møter, reiser til verkstedet i Sverige, og tett samarbeid med teknisk og juridisk avdeling.
– Prosjektet av denne størrelsen kan til tider føles som et stigespill hvor man av og til rykker tilbake til start. Da må man bare holde hodet kaldt og se etter muligheter og løsninger, uttaler hun.
På de neste sidene kommer den tekniske prosjektlederen til orde.
– Jeg har ikke tall på hvor mange turer det har blitt, men sikkert minst 15. Ofte har vi vært der fire dager av gangen. I tillegg er det en hverdag med hektisk møteaktivitet med både prosjektteamet og leverandøren, sier hun.
Betydelig oppfølging
Gitt forsinkelsene og det faktum at ingen tog ble ferdigstilt, har Jærbladet spurt om rigget var like stort helt frem til hevingen.
Flåtesjef Cuppari svarer at prosjektet krevde «betydelig oppfølging» gjennom hele perioden.
– Ressursbruken har variert i ulike faser av prosjektet, men Norske tog hadde frem til kontrakten ble hevet et dedikert prosjektmiljø som fulgte opp leverandøren og fremdriften tett, sier han.
Norske tog har gått gjennom erfaringene fra prosjektet og tat med seg læringspunkter inn i det videre arbeidet.
– Erfaringene understreker blant annet betydningen av god risikostyring og tett leverandøroppfølging for gjennomføring av komplekse oppgraderingssystemer, sier Cuppari.
Mangler ett togsett
– Resultatet er et stort løft for både passasjerene og operatørene, samtidig som det er et viktig tiltak for å sikre en høy kvalitet på togflåten vår, sa prosjektlederen for midtlivsoppgraderingen i 2023.
Slik ble det ikke, konstaterer kommunikasjonsansvarlig Oda Riska i Go-Ahead, som driver lokaltogene på Jærbanen.
– Den største konsekvensen er klart at vi nå mangler ett togsett, som aldri vil komme tilbake i trafikk, svarer hun.
Utover dette er det vanskelig å tallfeste konsekvensene, sier hun.
– Forsinkelsen av midtlivsoppgraderingen bidrar til et økt behov for vedlikehold, og flere deler må også byttes ut da de blir for gamle til å kunne vedlikeholdes videre. Dette medfører en økt risiko for forsinkelser og innstillinger.
