Cassandra Høien var fast bestemt på å gå 100.000 skritt. For å komma heilt i mål, måtte ho gå fleire rundar i Haugstadskogen.
Cassandra Høien var fast bestemt på å gå 100.000 skritt. For å komma heilt i mål, måtte ho gå fleire rundar i Haugstadskogen. Foto: Privat

Tretten år gamle Cassandra Haugland frå Stokkalandsmarka fekk eit innfall: Ho ville sjå om ho fekk til å gå 100.000 skritt og lurte på om nokon ville vera med.

Venninnene Amalie Høien frå Stokkalandsmarka og Oline Myklebust (12) frå Vigrestad melde seg.

Gjekk fem mil for å kjøpa burgar

Klokka fem laurdag morgon la dei av garde nordover frå Stokkalandsmarka.

Tanken var eigentleg å gå til Sandnes, men etter å ha unna seg ein burgar på McDonald's på Kleppe, bestemte dei seg for å snu og gå tilbake igjen.

Etter å ha tilbakelagt 50.000 skritt var Cassandra Haugland (frå venstre), Amalie Høien og Oline Myklebust framleis ved godt humør
Etter å ha tilbakelagt 50.000 skritt var Cassandra Haugland (frå venstre), Amalie Høien og Oline Myklebust framleis ved godt humør Foto: Foto: Privat

Då hadde dei gått 50.000 skritt.

På dette tidspunktet måtte Myklebust gje seg.

– Ho hadde ekstreme smerter i føtene, fortel Haugland.

Haugland og Høien fortsette sørover, trass vinden, som var både sterk og kald.

Tomme for straum

Utanfor Varhaug kom botnpunktet. Då hadde dei to gått 85.000 skritt.

– Me begynte å få skikkeleg vondt, og det blåste sjukt mykje, fortel Haugland.

I tillegg var ho i ferd med å gå tom for straum på både mobil og klokke.

Løysinga blei å ringa heim. Foreldra til Haugland kom og henta dei.

På dette punktet halta Amalie og hadde vondt. Ho måtte gje seg.

Amalie Høien (t.v) og Cassandra Haugland fotografert under ein pause på Bryne.
Amalie Høien (t.v) og Cassandra Haugland fotografert under ein pause på Bryne. Foto: Foto: Privat

Familien stilte opp

Haugland var likevel ikkje ferdig. Etter å ha fått lada både mobil og klokke, bestemte ho seg for å fullføra, slik at ho kom til 100.000 skritt.

Dermed bar det ut i Haugstadskogen, der ho gjekk runde etter runde. Med seg hadde ho mora, faren og storesøstera.

– Dei følgde meg dei siste 15.000 skritta, seier Haugland.

I ellevetida på kvelden, atten timar etter at ho starta, klokka ho inn 100.020 skritt.

Jærbladet snakkar med Haugland dagen etter. Då har ho ikkje like vondt i føtene lenger.

– Men eg kjenner det godt, seier ho.

I løpet av laurdagen gjekk Haugland 73 og ein halv kilometer.

– Vil du gjera det igjen?

– Ikkje på mange år, i alle fall.