Du har kanskje undret deg mens du har kjørt på Jærens veier på nattetid. Hva er det? Nordlys? Et hus i brann? Før du innser at det er lys fra drivhus.
– Lysforurensningen fra drivhus var her da jeg flyttet til Jæren i 1991. Jeg husker en gang det var tåke og lys fra drivhus gjorde at det så ut som et hus sto i brann. Lysforurensningen har bare økt med årene, sier Thorbjørg Isafold Kristjansdottir.
– Jeg husker da jeg var student for mange år siden og leste at både lys og støy er definert som forurensning. Det var litt rart, tenkte jeg da, fordi jeg ikke hadde hørt om det før, sier Willy Miljeteig.
Stolte av næringen
De to sitter i styret til MDG Klepp. Begge uttrykker støtte til bonden og kortreist mat fra drivhusproduksjon.
– Det finnes helt sikkert løsninger innen lysskjerming og smartstyring av lys som også ivaretar nattemørket. Veksthusnæringen er en viktig næring som vi skal være stolte av. Men som alle andre næringer, må også de ta et miljøansvar, sier Miljeteig.
Han tror mange ikke tenker på lys som en kilde til forurensning fordi det ikke dreier seg om noe konkret som giftstoffer som slippes ut i en bekk eller CO₂.
– Lysforurensning kan skade både naturmangfold og livskvalitet. Jæren er et av verdens viktigste fugleområder. Om natta orienterer fuglene seg etter naturlige lysforhold, stjerner og månen. Forskning viser at sterke lyskilder kan trekke fuglene ut av kurs, endre trekkmønster og påvirke både søk etter mat og reproduksjon, sier Miljeteig.
Han og Kristjansdottir ønsker ikke å rette en pekefinger mot spesifikke produsenter. De mener dette bør tas på et overordnet nivå ettersom veksthusprodusentene ikke bryter noen regler ved å slippe ut lys om natten.
– Jeg mener nasjonale myndigheter bør gå inn med konkrete tiltak for å redusere lysforurensning, sier Kristjansdottir.
– Samtidig som man også kan løfte dette lokalt i Klepp kommune, ettersom vi i Klepp har særlig viktige naturreservater og fuglefredningsområder, legger Miljeteig til.
Miljeteig sier han har blitt kontaktet av beboere på Klepp Stasjon som sliter med nattesøvnen som følge av lysforurensningen i området.
– Måtte investert en god del penger
Produksjonsleder ved Wiig Gartneri, Frode Ringsevjen, forteller at drivhusene ikke slipper ut lys hele natta.
– Rutinene varierer mellom gartneriene. De fleste planter trenger seks timer mørke. Agurk trenger fire-fem. Så er det ulikt når man skrur av og på lyset. Vi pleier å skru av lyset klokken 22 og på igjen klokken 04, forteller Ringsevjen.
Han forteller at det finnes gardiner som ikke slipper ut noe lys.
– Det har ikke vært noe tema. Men vi har disse gardinene i tre avdelinger. Man kan unngå å slippe ut lys, men da måtte vi investert en god del penger. Vi driver jo en butikk som vi ønsker å drive mest mulig lønnsomt, sier han.
– Hva tenker du om lyset fra drivhusene sin påvirkning på dyreliv og miljøet?
– Vi skal strengt tatt ta hensyn til miljøet rundt oss. Alt vi mennesker gjør har jo en miljøkonsekvens. Gjødsler, kjører bil med dekk som lekker mikroplast og går i klær av plast. Det er nok mye som skulle vært annerledes. Hvor skal man begynne? Skal kommunen også skru av lys om natta, spør han.
– Avhengig av naturlige lysforhold
Ifølge assisterende fylkesmiljøvernsjef hos Statsforvalteren i Rogaland, Ørjan Simonsen, kan det være faglig grunn til å redusere kunstig nattlys.
– Kunstig nattlys kan påvirke både insekter, fugler, og andre deler av økosystemet. Mange insekter er avhengige av naturlige lysforhold for orientering, næringssøk, reproduksjon og regulering av døgnrytmen, sier Simonsen.
Ifølge Simonsen kan kunstig belysning tiltrekke insekter, forstyrre navigasjon og biologiske rytmer eller skremme dem bort fra leveområdene sine.
For trekkfugler kan kunstig lys endre trekkruter og fungere som økologiske feller, mens amfibier ofte unngår opplyste områder og kan få hindret sin naturlige vandring.
– Forskning har vist at dette kan føre til redusert pollinering, færre blomsterbesøk og negative effekter på både nattaktive og dagaktive pollinatorer, sier Simonsen.
Mulig påvirkning på folks fysiske og psykiske helse
Vanlig forurensning fra landbruk er tillatt uten tillatelse. Dette inkluderer også lys.
– Selv om drivhus bidrar til lokal matproduksjon, finnes det et faglig grunnlag for å vurdere lokalisering, omfang og krav til lysavskjerming i LNF-områder for å begrense unødig påvirkning på naturmangfoldet, sier Simonsen.
– Har fargen på lyset noe å si?
– Lysets farge og styrke har stor betydning for hvor store effektene blir. Blåhvitt og lillaaktig lys inneholder mer kortbølget stråling og påvirker generelt insekter og andre nattaktive arter sterkere enn varmere, gulaktige lyskilder, sier han og legger til:
– For å redusere skadevirkningene anbefales det å begrense unødvendig belysning, benytte skjerming, dimming og lyskilder med lav fargetemperatur og lite blått lys, sier Simonsen.
Ifølge regjeringen har lysforurensning ikke vært et prioritert innsatsområde i Norge. Det foreligger nok nasjonal kunnskap som dokumenterer at lysforurensning har negativ innvirkning på norsk natur og økosystemer, skriver de.
«Mye tyder på at lysforurensning også kan ha negativ innvirkning på vår fysiske og psykiske helse, men kunnskapsgrunnlaget er foreløpig mangelfullt» står det på regjeringens nettside.
– Mørket er ikke et tomrom som venter på å bli fylt med lys. Mørket er en naturressurs. Det er livsgrunnlaget for flaggermus, insekter og trekkfugler. Det er en forutsetning for god søvn og helse. Og det er en del av naturen som gradvis blir borte, sier Miljeteig.