Debatten om Elgane avdekker et større problem: manglende forutsigbarhet i Hå.
Debatten om vindkraft på Elgane viser én ting ganske tydelig: Usikkerheten i Hå handler ikke først og fremst om natur, teknologi eller behovet for kraft. Den handler om hvor forutsigbar kommunen faktisk er.
Politikerne stiller nå strenge krav og uttrykker skepsis. Det er forståelig. Men det som mangler i debatten, er erkjennelsen av hva kommunen selv har gjort tidligere.
Vi har allerede hatt et vindkraftprosjekt i Hå med statlig konsesjon og enstemmig vedtatt reguleringsplan. Etter mange år i systemet ble det likevel i praksis torpedert i sluttfasen – ikke fordi lovverket manglet, men fordi både administrasjonen og politikerne snudde.
Det er dette som er den reelle risikoen i Hå.
Hva er egentlig verdien av å følge alle regler, bruke betydelige ressurser og stå i en lang prosess – hvis vedtak ikke står seg når det gjelder? Når kommunen ikke respekterer egne planer og beslutninger, sender det et tydelig signal til alle som vurderer å satse: Dette er ikke forutsigbart.
Samtidig diskuterer man vindkraft med stor skepsis, mens det fra enkelte hold luftes ideer om kjernekraft. Det blir et åpenbart paradoks. Hvis man ikke klarer å stå i et mindre, lokalt forankret vindkraftprosjekt som er ferdig regulert, hvordan skal man da håndtere noe så komplekst som kjernekraft?
Og oppi dette står vi midt i en stadig mer urolig energisituasjon internasjonalt. Konflikter i Midtøsten og et uforutsigbart politisk klima i vår del av verden gjør at behovet for stabil, lokal energiproduksjon bare øker. Da er det et tankekors at prosjekter som faktisk kunne bidratt, ikke blir fulgt opp.
Dette handler ikke bare om vindkraft. Det handler om tillit.
Skal Hå være en kommune der noen tør å investere og utvikle, må én ting på plass først: respekt for egne vedtak og forutsigbarhet i prosessene.
Uten det blir det vanskelig å satse – uansett hva det gjelder.