Jeg snakker om rundkjøringen i EU-kvartalet i Brussel som skulle få en paviljong til 350 millioner kroner – som et symbol på europeisk samarbeid.
Det ble ikke helt slik.
La meg ta deg med til Schuman.
Stedet som har de store med EU-institusjonene i Brussel. Her rapporterer jeg ofte, med EU-flaggene i bakgrunnen.
Hjertet i Europa
Navnet Schuman kommer etter Robert Schuman, faren til Kull- og stålunionen, det som skulle bli EF – og senere EU.
Her ble gammel Brussel-bebyggelse revet. Opp kom den legendariske Berlaymont-bygningen som rommer den mektige EU-kommisjonen.
Etter hvert kom også EU-rådet og andre viktige EU-kontorer.
Midt i dette betongriket ligger Schuman roundabout – Schuman-rundkjøringen – som et åpent landemerke. Her har det gjennom årene vært samlinger og demonstrasjoner. Den har blitt kalt hjertet i Europa.
Rundt og rundt
Men nå har rundkjøringen, og plassen i midten, vært et åpent sår og en byggeplass så lenge garvede EU-byråkrater kan huske.
Og blitt omtalt med en god del humor og sarkasme:
Som at EU står fast i en rundkjøring, rundkjøringen EU aldri kom ut av, det går rundt og rundt i EU-byråkratiet og så videre.
Og det har tatt tid.
I 2017 ble det utlyst en arkitektkonkurranse. Utkastet som vant var en paviljong i metall med vegetasjon på, bygget midt i rundkjøringen.
Denne skulle brukes til EU-seremonier, markeringer og sosial møteplass bygget på EUs verdier, som det het.
Prisen øker
Etter mye om og men kom byggingen i gang i 2023, men det ble nye problemer. Prisen for en rundkjøring med paviljong skulle altså være rundt 350 millioner kroner.
Nå hadde prisen økt til nærmere en halv milliard kroner. Pluss at selve paviljongen kom til å koste rundt 150 millioner ekstra.
Da ble det stopp i Brussel by.
For mens byggeskandalen forbindes med EU, er det egentlig styret i Brussel by som eier den. Nå prøvde Brussels byråd å ta en innersving i rundkjøringssaken.
Byrådet skrev til president Ursula von der Leyen og spurte om ikke EU-kommisjonen kunne betale siden rundkjøringen tross alt ligger utenfor deres vinduer.
Svaret var et klart nein, no, non!
Dette ville ikke Ursula von der Leyen betale for, selv om von der Leyen også bor på en hybel ved siden av kontoret sitt i Berlaymont-bygningen. Derfra kan hun se ned på byggeskandalen hver dag.
Statsministeren på banen
Mange belgiere syntes saken var pinlig.
Statsministeren Bart De Wever kontaktet EU-kommisjonen og sa han ikke stilte seg bak å be om penger.
Uten at det dermed ble gjennomslag i saken.
Et steinkast fra rundkjøringen ligger også Norges Hus. Ved rundkjøringen møter du ofte folk fra den norske delegasjonen på vei for å hente lunsj eller kaffe.
Kunne Norge bidratt? Det ble foreslått over kafebordene like ved, men ble aldri et formelt forslag.
Dermed måtte Brussel by, gjennom sitt byråd, ordne saken. Det var bare det at Brussel ikke hadde noe byråd.
600 dager
På grunn av det vanlige politiske kaoset i Belgia, tok det 600 dager før Brussel hadde et byråd etter valget.
Det midlertidige forretningsstyret – som satt som byråd i Brussel – sa de ikke hadde ikke lov til å bruke penger på overskridelsen.
Dermed har byggeplassen med rundkjøringen stort sett stått stille, som et eksempel på belgisk byråkrati og styringskraft.
Lokaldemokratiet står sterkt i Belgia.
Brussel har for eksempel 19 ulike bydeler, med hvert sitt sterke lokalstyre.
Under pandemien hadde hver bydel i Brussel sine egne koronaregler.
Beveget du deg rundt et gatehjørne, møtte du nye koronaregler for å bruke munnbind eller være sammen med andre.
Fransk og flamsk
Også på riksplan har Belgia sitt å stri med.
Veldig mye er styret av at landet er basert på at landet er delt i to språkmessig – i en fransk og en flamsk del. Slik er det også delt politisk. Det fins ikke rikspartier i Belgia, som i Norge.
Statsminister Bart De Wever er fra partiet den Ny-flamske allianse (N-VA). Partiet går inn for en fredelig oppløsning av Belgia.
Belgias statsminister mener altså at landet Belgia egentlig ikke burde vært her, men vært to land som heter Flandern og Vallonia, eller noe lignende.
Det tok da også 239 dager å få på plass en Belgisk regjering.
Men den ble altså slått av byrådet i Brussel, som det tok 600 dager å få på plass.
Og hva skjer så med rundkjøringen Schuman i Brussel?
Ferdig uten paviljong
Jo, nå i 2026, gjør den gradvis små steg mot en rundkjøring med steinheller i midten og noen små trær. Det kommer kanskje noen benker, uten en paviljong.
Fra den andre siden kan EUs stats- og regjeringssjefer se ned på byggeplassen når de er her.
Her kan de, i kaffepausene under toppmøtene, i vanskelige EU-forhandlinger, se ned på gravemaskinene og gjerdene som stadig preger Schuman.
Og det har vært mye vanskelig i EU-rådet også, der Macron og Merz og de andre statslederne sitter.
EU brukte for eksempel ekstremt lang tid på å gi Ukraina et livsnødvendig lån, selv om det egentlig var flertall for det.
Da var det at Belgias statsminister Bart de Wever skal ha sagt, i et ikke helt planlagt innlegg:
– EU har jo blitt som Belgia – det er umulig å få vedtatt noe.
Noen humret i bakrommene, siden De Wever og Belgia selv var mye av årsaken til at lånet til Ukraina ikke ble klart.
Ni år etter arkitektkonkurransen vil altså Schuman roundabout gjenoppstå, som en høyst middels utseende rundkjøring, uten den arkitekttegnede paviljongen.
Men der det er mulig å gå over og sitte på en benk.
Det er fortsatt mulig denne rundkjøringen, ca. 70 meter i diameter stor, kan bli som var målet:
Et sosialt samlingssted basert på europeiske verdier.
Saken rettet til at Bart De Wever ikke stilte seg bak å be EU om penger.