korrespondentbrevet

I Kinas «influencerhovedstad» utspiller det seg en spektakulær lek mellom fantasy og undergang – med kommunistpartiet som uventet medspiller. Men bak suksessen kan det ligge mer enn bare underholdning.

Det enkleste er å tenke at de andres kultur er galskap.

Noen sier akkurat hva de mener. Andre får betalt for å komme med et budskap. På sosiale medier er det ikke alltid lett å se forskjellen.

Trump-administrasjonen strammer grepet om utenlandske journalister i USA. Kanskje blir det vi som får problemer med ICE om dekningen vår ikke faller i smak.

Eg går ned på stranda i Ceuta der det yrer av liv. Lokalbefolkninga kjenner seg invaderte. Kommentarfelta koker over. For min eigen del får eg ei kjensle av å møte kjentfolk.

Russland er verdens tredje største oljeprodusent. Likevel er det mangel på bensin på svært mange stasjoner i landets regioner.

Det er i hvert fall det supporterne synger når Norge slår Sverige i fotball – noe som jo skjer oftere og oftere for tiden. La oss gjøre en faktasjekk.

Dette korrespondentbrevet skal handle om en rundkjøring. Altså, ikke den politiske rundkjøringen noen påstår at EU er, men en virkelig rundkjøring.

Det hamres og bankes overalt i Washington. Byen skal skinne til USAs 250 års jubileum i sommer. Som så ofte før er presidentens bekjentskapskrets ganske tungt involvert.

Russiske myndigheter kutter ned på folks tilgang til internett og sier det har med sikkerhet å gjøre. Her har neppe ledelsen forstått russernes reaksjon.

Jeg hadde aldri trodd at mitt første oppdrag som Midtøsten-korrespondent skulle føre meg rett inn i mine foreldres fotspor.