– Nå har jo all mat i Norge blitt veldig dyr, men det er ingen tvil om at glutenfritt er ekstra dyrt, sier Ingvild Vatne fra Moss.
Hun er en av mange nordmenn som må bruke glutenfri mat som medisin mot tarmproblemene sine.
– For oss som ikke har noe annet alternativ, som må velge det, så er det frustrerende når det er lite utvalg og veldig dyrt.
NRK har sammenlignet åtte glutenfrie varer i Norge og i Sverige.
Resultatet viser at fire av varene koster over dobbelt så mye i Norge som i Sverige.
De svenske prisene er regnet om basert på DNBs valutakurs fra 13. juli 2026 kl. 09.12, der 100 NOK tilsvarte 99,71 SEK.
Ett eller to alternativer
Øverst på listen finner vi Wasa Naturell knekkebrød, som er et mye brukt produkt blant dem som spiser glutenfritt.
Her til lands er prisen på dette knekkebrødet 67,50 kroner, mens det koster 30,15 kroner i Sverige.
Ved et forbruk på to pakker i uken vil du dermed spare nesten 4000 kroner i året.
For Ingvild Vatne er nettopp brødmat et godt eksempel på hvor fastlåst man blir som forbruker i norske butikker:
– Skal du kjøpe deg et rundstykke i butikken, kan du velge mellom alle mulige prisklasser og varianter. Mens hvis jeg skal kjøpe meg et rundstykke i butikken har jeg kanskje ett eller to alternativ, og det er veldig dyrt.
Se hele listen med alle åtte produkter lenger ned i saken.
Helt naturlig prisforskjell
Frode Steen mener prisforskjellen mellom Norge og Sverige er akkurat som forventet.
Han er professor ved NHH og forsker på dagligvaremarkedet i et økonomisk perspektiv.
– Prisforskjellen på vanlige varer ligger på rundt 30 prosent, og da er det ikke så rart at glutenfrie varer, som har et mindre marked, nærmer seg 50 prosent.
Forskjellen skyldes ifølge Steen at vi har større kjøpekraft i Norge, at det er billigere å drive butikk i Sverige, og at svenskene har hardere konkurranse på glutenfrie varer.
De to sistnevnte faktorene er med på å presse de svenske prisene nedover.
Videre trekker Steen frem at produsentene kan prisdiskriminere ved å gi en annen innkjøpspris til svenske kontra norske butikker, nettopp fordi kundene i Norge har større kjøpsvilje.
Steen understreker at butikkene i begge land har lik profitt, og tjener tre til 4 prosent av innkjøpsprisen per produkt.
Mener støtten må justeres
I Norge kan folk med cøliaki søke Nav om grunnstønad for å få hjelp med de ekstra utgiftene til maten.
Frem til fylte 30 år er satsen på 1146 kroner i måneden, mens den reduseres til 752 kroner for dem over 30.
Men det er ikke nok, mener Hans Otto Engvold i Norsk cøliakiforening.
– Når støtten ikke justeres etter prisveksten på mat, og spesielt glutenfri mat, ender man bare opp med å få mindre og mindre dekket. Det skal ikke dekke alle kostnadene, men det skal dekke det koster mer, ideelt sett.
I 2021 fjernet regjeringen grunnstønaden for pasienter med ikke-cøliakisk glutensensitivitet.
Dette gjorde den glutenfrie handlekurven enda dyrere for gruppen som mistet støtten.
Ingvild Vatne påpeker at prisene og mangelen på støtte rammer en stadig voksende gruppe.
– I dag er det flere og flere som er glutenintolerante, som blir dårlige av det uten at man nødvendigvis har fått påvist cøliaki. Det er jo en samfunnsutfordring, og ettersom det blir flere og flere, tenker jeg at man kanskje burde se på regelverket på nytt.
Mage-tarmforbundets Arne Schatten stiller seg bak Ingvilds beskrivelser, og er svært kritisk til forskjellsbehandlingen.
– Det er lett å bli harm over hvordan dette håndteres. Når mat blir medisin for noen, så bør de også få støtte til det. Det er komplisert nok å sette sammen en vanskelig diett, og så få ekstrautgifter til det på toppen, sier Schatten.
Stiller krav
Arbeids- og inkluderingsdepartementet bekrefter at enkelte kan få støtte til å dekke deler av utgiftene til spesialkost.
Men det gjøres en individuell vurdering.
– Har du fått diagnosen cøliaki, får du automatisk støtte. Så er det også slik at andre som sliter også kan få støtte. Kravet er at det er anerkjent medisinsk praksis og at dietten faktisk hjelper deg til å bli bedre.
Uansett hva myndighetene lander på, forblir disse varene inntil videre dyrere i Norge.
Tilbake på kjøkkenet i Moss er Ingvild Vatnes konklusjon krystallklar.
– Det er i hvert fall en utfordring i hverdagen at man hele tiden må tenke på hva man skal spise, både hjemme og spesielt borte og ute, sier hun og avslutter:
– Produktene burde vært billigere, slik at de som tvinges til å spise spesialmat ikke i tillegg må betale veldig mye mer.