– Jeg lovte kona mi et par uker før hun døde i fjor, at 100 sesonger, det skal jeg klare, sier 83-åringen.
Bak det utrolige tallet ligger 61 sesonger med fotball og 39 sesonger med håndball.
Det betyr utallige kvelder og helger borte fra hjemmet siden han først tok på seg dommerdrakten for nesten 60 år siden.
Bak den lange karrieren sto en viktig bauta, kona Thoril, som han møtte i 1976 og var gift med i 48 år. Hun døde i fjor sommer etter å ha kjempet mot kreft.
– Vi var enige om at hvis hun ikke kunne være med meg aktivt, så skulle hun være med meg der ovenfra. Og det føler jeg at hun har vært hele tida.
– Sa ja for å være en god pappa
Etter over et halvt århundre med fløyta, innrømmer veterandommeren at idretten raskt tok over hverdagen.
– Etter hvert som jeg begynte å dømme fra 1966, så ble det en livsstil for meg. Og når du kommer inn i en slik livsstil, så går en god del av dagen med til å tenke og gjøre fotball.
Fotballen alene var ikke nok til å runde 100 sesonger totalt. At han til slutt fikk bokført 39 år i håndballhallen i tillegg, startet egentlig som et desperat rop om hjelp.
– I 1988 spilte dattera mi Trine håndball i Brevik. Så sier hun: «Pappa, hvis ikke jeg skaffer en dommer, så trekker de laget». Jeg sa ja for å være en god pappa, og så ble jaggu det en livsstil, det òg.
– All ære til pappa, og all ære til mamma
Datteren Trine Haraldsø tar gjerne på seg æren for å ha skapt «dommermonsteret».
– På den tida var det ikke så mange dommere å oppdrive. Pappa var jo vant med en litt større ball som rullet på fotballbanen, men jeg tenkte det var ålreit å spørre om han ville hjelpe oss. Han sa jo selvfølgelig ja.
At sirkelen nå sluttes, og at faren oppfyller det aller siste løftet han ga til moren hennes, vekker sterke følelser hos datteren.
– Det betyr enormt mye. Mamma fikk oppleve hans kamp nummer 5000. Det var kjempestas, og hun har jo fulgt ham i alle år. Det at han nå har klart målet, og hatt mamma i bakhodet hele veien, er så fint. Så all ære til pappa, og all ære til mamma.
– Utrolig imponerende
Det er ikke bare i familien at 83-åringens engasjement har satt dype spor.
Eliteseriedommer Marius Lien (31) som representerer Fossum IF vet alt om slitasjen og presset som følger med fløyta.
– Det er ikke annet enn veldig imponerende. Det er utrolig inspirerende at han har stått i den rollen i så mange år.
Lien trekker spesielt frem hvordan Jan Kjell har gitt dommerarven videre til generasjonen under.
– Sønnen hans, Anders Johansen, dømte i Eliteserien og var en jeg selv så opp til da jeg startet å dømme. Jan Kjell er et kjent og viktig navn i Telemark, fastslår eliteseriedommeren.
Lien håper 83-åringen fortsatt vil prege fotballmiljøet, men med litt lavere skuldre.
– Jeg håper han kanskje kan være med på å holde seg litt i gang fremover, vi har for eksempel nye tiltak med gåfotball hvor han hadde vært et fint navn å ha med. Men samtidig må han nyte livet litt.
Hylles av fotballpresidenten
Også på toppen av Norges Fotballforbund blir evighetsmaskinens karriere lagt merke til.
Fotballpresident Lise Klaveness er full av lovord når hun hører om 83-åringens dedikasjon.
– Jeg hyller telemarkingen Jan Kjell Johansen for en fantastisk og unik prestasjon. Vi har et mål om «flest mulig, best mulig og lengst mulig» i norsk fotball. Jan Kjell er et strålende eksempel og en inspirasjon som viser at det er mulig med et helt liv i fotballen, sier Klaveness.
Fotballpresidenten takker 83-åringen for de tusenvis av timene han har lagt ned for breddeidretten.
– Samtidig håper jeg at han opplever å ha fått mye tilbake i sine 61 år. Vi håper han får en flott opplevelse i sin 5200. kamp, og jeg håper at folk i lokalmiljøet gir ham den hyllesten han virkelig fortjener.
Ringen sluttes
Med fløyta i hånda og minnet om kona i hjertet, går 83-åringen ut på gressmatta for aller siste gang.
– Min tredje kamp i karrieren, i mai 1966, gikk jeg ut her på denne banen og dømte en guttekamp mellom Pors og Storm. I dag skal jeg ut på den samme banen igjen, for å dømme en kamp til. Det blir vemodig, men likevel gøy å komme i mål, sier Jan Kjell.
