Stoler du blindt på klokka når den forteller hvor mange kalorier du har brukt i løpet av en treningsøkt? Kanskje bør du slutte med det.
For ifølge en ny studie fra Florida, kan disse klokkene ha en betydelig feilmargin.
Resultatene viste at antall kalorier brukt varierte fra merke til merke. I tillegg spilte det en rolle hvor mye kroppsfett deltakerne hadde.
Studien er publisert i tidsskriftet PLOS One.
Liker å ha kontroll på pulsen
Thomas Van Nguyen (21) fra Moss studerer logistikkingeniør ved NTNU i Trondheim. Han bruker smartklokke når han trener, og til å følge med på egen søvnkvalitet.
Når han løper, handler det om å ligge i riktig sone.
– Hvis jeg skal holde meg innenfor pulssoner, er det veldig fint å se hva den forteller. Jeg får også sett på tida, hvor lang tid jeg har brukt. Og den måler i tillegg hvor langt jeg har løpt, så hvis jeg løper intervall er den veldig fin.
Når han bruker smartklokke, legger han igjen telefonen hjemme under treningsøktene.
– Det er befriende å ikke ha med mobilen. Da er det fint med klokka.
Når NRK presenterer funnene fra den nye studien, reagerer studenten slik:
– Å ja, såpass!
– Kan ta feil av hundrevis av kalorier
I den nye studien viste resultatene at klokkene hadde avvik i kaloritellingen på 15 til 25 prosent.
Det betyr at hvis en smartklokke viser at man har brent 500 kalorier i løpet av en treningsøkt, kan det faktiske tallet like gjerne ligge nærmere 350.
Dette avviket kan være spesielt viktig for personer som bruker aktivitetsmålere og estimater av kaloriforbruk for å kontrollere vekten, forklarer forskerne.
– Du kan ikke betrakte antallet brente kalorier som et nøyaktig tall – for det er det ikke. Du kan ta feil av hundrevis av kalorier i uken og lett ende opp med et kalorioverskudd, selv om du tror du ligger i underskudd.
Det sier Jason Kostrna i en pressemelding. Han er hovedforfatter og førsteamanuensis i kinesiologi og treningsvitenskap ved Florida International University.
– Ikke bedre enn gjetting
Stephen Seiler er professor i idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder. Han sier resultatene i studien ikke overrasker.
– En pulsklokke kan ikke måle energiforbruk, søvnkvalitet eller mange andre variabler som den markedsføres med. Den kan estimere alt mulig. Men estimatene er utrolig utsatt for feilkilder av diverse slag, akkurat som denne studien viste, sier han til NRK.
Professoren sier at håndleddet muligens er det verste stedet på kroppen å plassere en slik sensor.
– Når det gjelder å måle puls, vil det å flytte sensoren høyere opp armen hjelpe.
Seiler mener disse algoritmene som brukes ikke er særlig bedre enn gjetting.
– Og for å gjøre vondt verre, er sykling uten tvil den «snilleste» treningen fordi armene da stort sett er i ro. Når det gjelder løping, langrenn og svømming blir det enda mer «støy» i målingene og mer gjetting fra klokkene.
Professoren sier det handler om å forstå disse feilkildene. Da kan man fokusere på det klokkene faktisk måler.
– Men det er et problem om vi lar disse målingene bli noe vi skal justere treningen etter.
– Misvisende
Thomas Van Nguyen hadde ikke trodd feilmarginen på klokkene var såpass store.
– Jeg regna med at det var 5–10 prosent forskjell, men 15–25 er ganske mye.
For studenten er det ikke kaloriforbrenning som er viktig, men det å følge med på egen puls.
– Hvis jeg ser jeg at pulsen min er på 190, men så er den egentlig bare er på 170? Det er stor forskjell, det synes jeg.
– Hva tenker du om dette?
– Det er misvisende, men samtidig føler jeg at man har ganske god informasjon på at de ikke er de mest presise verktøyene.
21-åringen mener klokkene uansett har bruksverdi.
Kroppsfett hadde betydning
I tillegg oppdaget forskerne bak den nye studien at jo høyere fettprosenten til deltagerne var, desto større ble feilmarginen.
Hvorfor det er slik, kan de ikke si sikkert. Men Kostrna tror algoritmene som brukes til å beregne kaloriforbruk, kan spille en rolle.
Det kan være at de er laget for det han kaller «gjennomsnittskroppen», og at sensorene derfor sliter mer med å lese pulsen nøyaktig gjennom tykkere hud.
– Når selskapene utvikler disse algoritmene, vet vi ikke hvor testdataene kommer fra. Derfor mener jeg det er nyttig for dem å se denne typen data. Slik kan de videreutvikle produktene sine over tid.
Forskerne undersøker videre hvor godt klokkene beregner kaloriforbruk under tradisjonell styrketrening.
NRK har prøvd å kontakte samtlige av klokkeleverandørene i testen, men ingen har svart.