Hundene bjeffer forventningsfullt, men i sommerhalvåret står hundesleden stille.
Hundekjøreren Hanna Lyrek savner de lange turene ute i naturen, som hun har på vinteren.
Da får hun tid til å tenke, og hun får utfordringer for kropp og sinn.
Lyrek ser derfor etter andre arenaer hvor hun kan teste grensene sine.
Nå har hun hoppet på trenden, som nærmest har blitt den nye folkesporten: Ultraløp.
Men det er stor forskjell på å la hundene slite og det å slite selv.
– Jeg har ikke så mye erfaring med det å løpe lange løp, sier Lyrek.
Men det hun mangler i løpserfaring, henter hun inn med mental styrke.
– Det faller meg naturlig å ville være ute lenge og trene mot et mål som er litt lengre enn ti kilometer, sier Lyrek.
Blitt lavterskel
Og hun er langt fra den eneste som ønsker å teste egne grenser.
Tall fra Ultraløpsutvalget viser at det har vært en eksplosjon i antall påmeldte til ultraløp de siste fem årene.
Også ultraløpet Arctic Alta Ultra har opplevd at flere melder seg på til de lange løpene deres.
For åtte år siden var det elleve deltakere. I fjor var det 500.
Løpsansvarlig for Arctic Alta Ultra, Jarl Erik Aas, har lagt merke til en utvikling i hvem det er som stiller opp på startstreken.
– Det er et mye lavere nivå enn for ti år siden. Da var det hovedsakelig skiløpere som møtte opp, men nå er det Ola og Kari i gata. Det er kjempeartig, sier Aas.
Han har en teori om at sosiale medier har hatt en viktig rolle i å forvandle ultraløpene til en mer lavterskel folkefest.
– Jeg tror folk har fått et spark ut døra, og så har de kjent på den friske luften og at det å komme i bedre form gir dem noe.
Den nye dørstokkmila
Når vanlige folk plutselig hiver seg ut på en 160 kilometer lang løpetur, er det flere ting de må passe på.
Førsteamanuensis ved Idrettshøgskolen på UiT, Sigurd Beldo, sier man må jobbe strategisk for at kroppen skal tåle en så krevende oppgave.
– Vi kan trene kroppen vår til å tåle det utroligste, sier Beldo.
– Man må jobbe gradvis og tilvenne kroppen de belastningene. Man må ha god tid til å forberede seg til noe så ekstremt som et ultraløp, sier han.
Selv om det er både krevende og belastende for kroppen og hjernen, har han god forståelse for at flere er villige til å kaste seg ut på vidda.
Det handler om mestringsfølelse. Og han mener at ultraløp og maraton er en idrett de fleste kan kjenne på mestring i.
– Det er ikke lett å bli god til å løpe raskt, men det er ganske mye enklere å bli god til å løpe lenge, sier han.
– Den gode følelsen av å få til noe som nesten føles umulig, er uimotståelig.
Jakter på å bli utslitt
For Lyrek handler ultraløping om mer enn bare kilometer. Det handler om å finne tilbake til den spesielle tilstanden hun kjenner fra hundekjøringen.
– Det er ikke mange arenaer hvor man kan bli ordentlig sliten. Jeg tror ultraløp kan være en slik arena hvor man blir både fysisk og mentalt utmattet, sier Lyrek.