Carolina Palma begår feil og finner løsninger slik at gartnere og bønder slipper å bruke tid og penger på det.
For snart tre år siden startet hun i jobben som forsker ved NIBIO Særheim. Hun spesialiserer seg på å dyrke frem tropiske frukter som helst trives best i varmere strøk.
Hun er blant annet kjent for å drive frem forsøket med avokadoer på Jæren. Et prosjekt som møtte et stort hinder, men som det likevel skal satses enda mer på i tiden fremover. Det kommer vi tilbake til.
Pasjonsfrukt
I slutten av april er et av de mindre drivhusene fullt med pasjonsfrukt.
Plantene består av en god blanding av blomster, umodne pasjonsfrukter og modne frukter som snart skal falle ned. Palma forklarer at pasjonsfrukten er best etter at den har falt ned. Og at hun ved neste forsøk skal skaffe et mykt nett å lande i, i stedet for betonggulvet hun står på.
Det er én av mange lærdommer hun tar med seg når prosjektet skal oppskaleres til flere planter i et større drivhus. Hun forsker på ulike typer pasjonsfrukt, ulike måter å dyrke dem frem på (hvor høyt, skal den være i V-form der planten går ned på begge sider eller rett opp og ned), temperatur, lysforhold og mye mer.
Foreløpig ser pasjonsfrukten ut til å trives godt i 25 grader. 25 grader er også temperaturen forskeren trives best i, som opprinnelig kommer fra Portugal. I drivhuset på Klepp føler hun seg nesten som hjemme.
– Du må smake, sier Palma og setter seg på huk for å kutte opp to pasjonsfrukter på ei skjærefjøl i drivhuset.
Hun overrekker en skje og en pasjonsfrukt til Jærbladets journalist, som for øvrig har begrenset erfaring med pasjonsfrukt.
Smaken er overveldende fra første sekund, på en svært positiv måte. Fruktigheten er det første man legger merke til i smakseksplosjonen som foregår i munnen. Den gule saften smaker enormt mye. Den er søt og syrlig samtidig. Frøene er harde og må tygges, som en fin kontrast til det bløte og saftige. Pasjonsfrukten inneholder alt i ett, den er komplett. Finnes det noe bedre?
– De som har smakt den, sier de liker den godt. Den smaker mye bedre enn de man får kjøpt i butikken. Og vi har ennå ikke begynt å forske på smak. Til nå har vi forsket på vekst, og skal fremover forske på kvalitet. Dette er altså utgangspunktet, sier Palma som planlegger å mikse seg en pasjonsfruktdrink i sommer.
Men det er kanskje ikke så lett å dyrke noe som krever 25 grader døgntemperatur på Jæren. Palma er opptatt av at forskningsprosjektene skal ha kommersielt potensial for de som er interessert i å ta dette ut på markedet.
– En løsning er å bruke spillvarme fra industrien i framtiden. Da kan man lett pumpe inn 25 grader i et drivhus. En annen løsning er å drive sesongbasert i sommerhalvåret, ta pause om vinteren og starte opp igjen. Planten overlever på temperatur ned til 10 grader. Temperaturen kan også være lavere enn 25 grader, men da vokser plantene saktere, sier hun.
Hun mener pasjonsfrukten har mange fordeler.
– Den vokser raskt, får blomster på hvert blad, og så kommer det sideskudd. Du kan ha den samme planten i tre-fire år. Det kan ta 8 til 12 måneder før den får blomst, men her tok det 6 måneder. Vi har god kontroll på temperatur og belysning. Det ligger mye arbeid bak å forstå hvordan pasjonsfrukten vokser, sier Palma.
Måtte kaste avokadoplantene
Avokadoene på Særheim har blitt omtalt av flere medier. I fjor høst høstet Palma det som trolig er den første avokadoen som er dyrket i Norge.
– Dessverre ble avokadoplantene angrepet av skadedyr. Vi var redd skadedyrene skulle spre seg til andre av NIBIOS drivhus, og måtte kaste plantene. Vi var usikre på plantenes genetiske opphav, da de kom fra frø. Nå har vi kjøpt 70 nye planter, som vi kjenner opphavet til, som blir levert i løpet av mai, forklarer forskeren.
Tidligere har de forsket på 25-30 planter. Denne gang oppskallerer de til 70 planter og baserer seg på kunnskapet fra pilotprosjektet.
I et av NIBIOs større drivhus er de i ferd med å gjøre klart til ankomst av de nye avokadoplantene.
Palma rakk å spise noen avokadoer før de måtte kaste plantene.
– De smakte veldig godt, men jeg er kanskje inhabil, smiler hun.
I det lille drivhuset der avokadoene ble dyrket forrige gang, skal papaya inn som et nytt forsøksprosjekt. Avokadoene har de nå erfaring med, og dermed oppskallerer de til et større drivhus.
Hun tør ikke spå hvordan det kommer til å gå med avokadoplantene denne gang.
– Med avokadoer må man nesten bare vente og se. Det er usikkert hvordan de tilpasser seg drivhuset, sier hun.
Hvis avokadoplantene trives trenger man ifølge Palma ikke å bytte dem ut. Man kan ha dem år etter år.
Både når det gjelder pasjonsfrukt og avokado ønsker forskeren å dele erfaringene de gjør. Samtidig som hun ikke vil gå ut for tidlig, fordi hun vil sikre at informasjonen er riktig.
– Vi måler alt og får mye data. Temperatur, lys, gjødsling, hvilke utfordringer som oppstår og hva som er løsningene. I alle prosjekter forsøker vi å bruke nyttedyr i stedet for sprøytemidler. Vi deler data når vi er ferdige med prosjektet, men i NIBIO ønsker vi å forstå hva som er riktig før vi deler det videre. Vi skal gjøre alle feilene slik at gartnere og bøndene slipper, sier hun.
