(Solabladet) – Et avslag vil få store konsekvenser for begge virksomhetene. Lokalene vi har i dag fungerer godt, men vi har ikke økonomisk mulighet til å flytte begge produksjonene på kort varsel, sier Endre Kleppe Knædal til Solabladet.
I 2023 flyttet Endre og Kristine Kleppe Knædal fra Klepp til gårdsbruket i Kleppvegen, hvor Kristine etter kort tid valgte å starte opp bedriften Kleppes mikrobakeri.
Høsten 2024 etablerte Endre firmaet Woonique AS, som driver med produksjon av trevirke. Begge holder til i en gammel låve på gården.
To år senere, i april 2026, sendte ekteparet inn en dispensasjonssøknad for midlertidig bruk av den gamle låven til produksjonslokaler. Eiendommen er ikke regulert, men er vist som LNF-formål i kommuneplanens arealdel.
I søknaden legger familien vekt på at låven ikke lenger er egnet til landbruksdrift. Fremfor å la bygningene forfalle, ønsker familien å gi dem nytt liv gjennom det de beskriver som aktiv og verdiskapende bruk.
Landbruksavdelingen i Sola kommune anbefaler å innvilge dispensasjon med en varighet på fem år, for bruk av eksisterende låve som produksjonslokale.
Her er Statsforvalteren i Rogaland uenig.
– Vi ber kommunen om å vurdere andre muligheter for lagring knyttet til produksjonen og fraråder at det blir gitt dispensasjon slik det er søkt om, skriver Statsforvalteren.
Frykter millionkostnader ved et brått avslag
Endre Kleppe Knædal påpeker at problemene ved et eventuelt avslag handler om langt mer enn husleie.
Ifølge ham vil bare flytting av maskiner og produksjonsutstyr, tekniske installasjoner og tilrettelegging av nye lokaler, innebære investeringer i millionklassen.
– Et krav om rask flytting vil derfor sette begge virksomhetene i en svært vanskelig økonomisk situasjon. I verste fall må aktiviteten reduseres betydelig, og arbeidsplasser kan bli berørt. Det er nettopp derfor vi ber om fem år til å bygge virksomhetene og økonomien videre, forklarer han.
Ekteparets mål er at bedriftene deres skal oppnå tilstrekkelig vekst i løpet av dispensasjonsperioden slik at de kan etablere seg i egnede næringslokaler.
– Vi har en tydelig plan, men utviklingen må skje steg for steg. For bakeriet jobber vi nå mye med å videreutvikle distribusjonen og få et tydeligere skille mellom produksjon og kundetrafikk. Vi har også bygget opp et nettverk av faste utleveringssteder, forklarer Endre.
Parallelt bygger de omsetning, lønnsomhet og egenkapital i begge bedriftene. Produksjonslokalene de har i dag fungerer godt, så dette handler ikke om at de sitter i uegnede lokaler.
– Det handler om å bygge virksomhetene økonomisk sterke nok til at en framtidig etablering på næringsareal faktisk er gjennomførbar. Det er dette vi ønsker å bruke femårsperioden til, forklarer han.
Statsforvalteren frykter stort press på matjorda
I sin høringsuttalelse legger Statsforvalteren i Rogaland vekt på at det er forholdsvis stort press på å etablere andre næringer enn landbruk i landbruksområdene, både i fylket generelt og på Jæren.
Derfor mener Statsforvalteren det er viktig at kommunene har en restriktiv holdning når det gjelder søknader om etablering av annen bruk sentralt i aktive jordbruksområder.
– Vår vurdering er at tiltaket har for store negative konsekvenser. Det handler primært om lokalisering sett opp imot retningslinjene i kommuneplan, samt regionalplan for Jæren og Søre Ryfylke, heter det i uttalelsen.
Statsforvalteren mener at tiltaket medfører økt aktivitet i LNF-området med de ulemper for landbruket dette vil kunne medføre.
– Dette kan være opphav til konflikt mellom lokalet/gjestene sine interesser og landbruksinteresser i et område hvor landbruksinteressene skal veie tyngst. Det vil også være risiko knyttet til avkjørsel på en trafikkert fylkesvei med høy fartsgrense, står det videre.
Mener virksomheten ikke truer det lokale jordbruket
Endre Kleppe Knædal har forståelse for at Statsforvalteren skal beskytte landbruksområdene på Jæren, men kjenner seg samtidig ikke helt igjen i at deres virksomhet skal skape en konflikt med landbruket.
– Vi legger ikke beslag på dyrket jord, og produksjonen foregår i en låve som ikke har vært brukt til ordinær landbruksdrift på mange år, understreker han.
Ekteparet opplever også at deres søknad til en viss grad blandes sammen med den separate saken om gårdsutsalget på naboeiendommen.
Han påpeker at deres søknad gjelder produksjonslokaler for Kleppes Mikrobakeri og Woonique AS – ikke etablering av et nytt utsalg eller annen publikumsrettet virksomhet.
– Det er også verdt å nevne at vi videreforedler produkter fra norsk landbruk og bruker norskprodusert mel og norske og lokale råvarer på mikrobakeriet. Vi opplever derfor ikke at virksomheten står i motsetning til landbruket, sier han.
Innrømmer glipp: Burde ha søkt for to år siden
Landbrukssjefen i Sola kommune, Elin Schanche, synes det er positivt at familien Kleppe Knædal ønsker å gjenbruke en gårdsbygning som i dag ikke er i aktiv bruk.
Hun trekker frem at aktiv bruk av utdaterte driftsbygninger ofte er konfliktfylt og begrenset.
I dette tilfellet mener landbrukssjefen derimot at det er positivt at bygningen er i bruk. Spesielt at bruken ikke fører til stor trafikk til nærområdet eller er til sjenanse for ordinær landbruksdrift i området.
– Bruk av bygget til produksjon av varer fører til mindre trafikk en mer personintensiv drift, slik som restaurant eller butikk, påpeker hun.
Samtidig legger ikke Schanche skjul på at familien skulle ha sendt inn denne søknaden for to år siden, før de startet opp bedriftene sine.
– Det er viktig å presisere at det skal søkes om tillatelse til endret bruk av driftsbygninger i landbruket. Det er en kjempeutfordring generelt, ikke bare i Sola, hva man skal bruke disse gamle driftsbygningene til. Det er nok litt opp og ned hvordan de søker, for å si det rett ut. Men nå søker de i hvert fall, og det er veldig bra, sier hun til Solabladet.
Kleppe Knædal innrømmer at de ikke var klar over alle kravene knyttet til bruksendring og dispensasjon for to år siden.
– Det er beklagelig, og det burde vi hatt bedre oversikt over. Begge virksomhetene startet svært smått og har utviklet seg langt raskere enn vi hadde sett for oss, sier han.
Da ekteparet ble klar over hvilke krav som gjaldt, tok de kontakt med kommunen for å få veiledning og starte prosessen med å få forholdene formelt på plass. Det er den prosessen de står i nå.
Nå blir saken avgjort av lokalpolitikerne
Saken blir fremmet for politisk behandling i utvalg for plan og miljø 21. oktober. Utvalget skal da ta stilling til om søknaden om dispensasjon skal godkjennes eller avslås.
I kommunens foreløpige vurdering fra juni 2026, skriver de at ulempen med tiltaket er at det innebærer en bruk som ikke er direkte i tråd med LNF-formålet.
– Vi kan likevel ikke se at tiltaket medfører konkrete ulemper for jordvern, landskap eller allmenne interesser. Fordelene kan anses klart større enn ulempene, står det.
Landbrukssjefen forklarer at det er opp til politikerne om de ønsker å forholde seg til frarådingen fra Statsforvalteren, eller si at de vurderer saken annerledes.
– Min erfaring er at Statsforvalteren noen ganger godtar saken selv om de har frarådet sterkt, mens andre ganger står de på at dette ikke bør skje. De kan fraråde eller si at det er greit, men de kan ikke stoppe saken før den eventuelt blir klagebehandlet etter politisk behandling, forklarer Schanche.