– Punktlighet er avgjørende for et pålitelig og forutsigbart togtilbud. Den dårlige utviklingen i punktligheten på Jærbanen er vi selvsagt ikke fornøyd med, sier pressevakt Irene Dahl Jonassen i Go-Ahead.
Passasjerveksten har flatet ut
Jærbanen hadde en punktlighet på 86,3 prosent i 2025, viser ferske tall fra Bane Nor.
Året før kom 86,9 prosent av togene på Jærbanen frem til endestasjonen i rute – definert som mindre enn fire minutter forsinket.
Det betyr altså et fall i punktligheten på Jærbanen i fjor – fra det historiske bunnivået på 86,9 prosent, som var tallet i både 2023 og 2024. (Du finner for øvrig tabeller med flere tall nederst i artikkelen)
På landsbasis økte togpunktligheten fra 86,1 prosent i 2024 til 87,6 prosent i 2025. Det nasjonale målet som aktørene på jernbanen streber mot, er 90 prosent punktlighet.
Tall fra Go-Ahead viser at den eventyrlige passasjerveksten på Jærbanen de siste årene, flatet ut og faktisk gikk litt ned i fjor. I 2024 reiste 5.844.694 passasjerer på Jærbanen – en vekst på hele 15 prosent fra året før. I 2025 var tallet 5.768.718. Nedgangen er altså på rundt 75.000 passasjerer, men avrundet blir tallene fra både 2024 og 2025 til 5,8 millioner passasjerer.
Lengre reisetider har gitt bedre punktlighet
Baneeier Bane Nor og togoperatør Go-Ahead har de siste årene tatt flere grep for å bedre punktligheten på Jærbanen.
Blant annet har de lagt lista lavere for seg selv i morgenrushet – for å bruke en høydehoppmetafor.
Fra desember 2023 ble det innført opp til ti minutter lengre reisetider på strekningen fra Egersund til Stavanger i morgenrushet. Det ble videreført i den nye ruteplanen fra desember 2024, da det også ble tatt tilsvarende grep for de sørgående togene fra Stavanger. Reisetiden for de tidlige morgentogene økte med opptil ni minutter.
Ifølge opplysningene fra Bane Nor har disse grepene virket. Punktligheten på Jærbanen i timene 07:00-09:00 økte fra 72 prosent i 2024 til 89 prosent i fjor.
– Dessverre har punktligheten i ettermiddagsrush og på kveldstid gått ned fra 2024 til 2025 med cirka 6 prosentpoeng. Nedgangen i punktlighet på ettermiddag og kveld er det som har ført til en nedgang totalt, skriver presseansvarlig Anne Kirkhusmo i Bane Nor i en e-post til Jærbladet.
Også pressevakt Irene Dahl Jonassen i Go-Ahead viser til at punktligheten på morgenen er blitt bedre.
– Utover dette har ruteplanen på ukedager vært relativt uendret over tid, men marginene som opprinnelig var lagt inn i ruteplanen, er svært små og har gradvis blitt spist opp. Vi har kommet med forslag til endringer for å bedre punktligheten også i ettermiddagsrush, men har fått tilbakemelding om at disse ikke lar seg realisere, sier Dahl Jonassen.
Enkeltspor og trafikkvekst er hovedproblemer
Hun trekker fram enkeltsporet på Jærbanen, sammen med trafikkvekst, som hovedforklaringer på at det blir forsinkelser.
– Når feil oppstår på sporet eller et tog på enkeltsporet jernbane finnes det ingen forbikjøringsmuligheter, og dermed forplanter forsinkelser på et tog seg dessverre til flere tog. Den tette trafikken på den enkeltsporede delen av strekningen hadde liten evne til å absorbere mindre forsinkelser, og var mye berørt av sene gods- og fjerntog inn og ut av Jærbanen, skriver Kirkhusmo.
90 prosent av jernbanen i Norge – inkludert Jærbanen sør for Skeiane – er enkeltspor.
Flere passasjerer gir lengre stasjonsopphold
Pressevakt Irene Dahl Jonassen i Go-Ahead viser til at enkeltsporet er svært belastet, med mange tog, både godstog og persontog.
– Strekningen er spesielt belastet i morgen- og ettermiddagsrush, når vi kjører flere tog til og fra Egersund og har mange kryssinger. At strekningen er enkeltsporet betyr at togene må vente på hverandre, sier hun.
– Et halvt minutt venting på kryssing for et tog på en stasjon forplanter seg videre med økende forsinkelse til togene som kommer etterpå. I morgen- og ettermiddagsrush er det ikke mulig å ta noe av forsinkelsene inn, og forsinkelsene nullstilles ikke før etter at rushtiden er over og vi kjører færre tog på den enkeltsporede delen av Jærbanen, legger Dahl Jonassen til.
Hun viser også til at forsinkede regiontog fra Sørlandsbanen kommer inn på Jærbanen, og at forsinkelsene derfra forplanter seg til lokaltogene.
Den kraftige passasjerøkningen – opp med over to millioner reisende på årsbasis siden 2017 – er også en utfordring når togtidene skal holdes.
– Stasjonsoppholdstidene øker. Togene har blitt så fulle at det tar lengre tid for passasjerene å komme seg av og på toget, sier hun.
Dahl Jonassen viser også til flere tekniske problemer med togsettene og at Go-Ahead i fjor gikk fra å ha 12 til å ha 11 tilgjengelige lokaltogsett. Det har blant annet ført til at flere tog som skulle ha gått med dobbeltsett, har måttet kjøre med enkeltsett.
Det er også ifølge pressevakten hos Go-Ahead blitt flere forsinkelser knyttet til feil ved infrastrukturen og flere forsinkelser knyttet til personer i og ved sporet i løpet av 2025.
Bedring lengst nord
Noen tog på Jærbanen snur på Skeiane, noen snur på Nærbø mens andre kjører hele strekningen mellom Stavanger og Egersund.
På dobbeltsporet på pendelen Stavanger-Skeiane kom over 95 prosent av togene til endestasjonen i rute. Også på pendelen Stavanger-Nærbø var det bedring i punktligheten: opp til 88,6 prosent i fjor (se tabell lenger nede).
Sørlandsbanen mellom Stavanger og Oslo hadde for øvrig et nytt elendig år i 2025. Punktligheten der steg likevel en del fra det absolutte bunnåret 2024, da bare 60,6 prosent av togene var i rute. I fjor var 66,3 prosent av togene på Sørlandsbanen i rute.
Så mange prosent av togene var i rute
Linje L5 er Jærbanen. Punktlighet er andelen tog som ankommer endestasjonen innenfor en margin på 03:59 minutter. Kilde: Bane Nor
Så mange tog gikk og kom frem til endestasjonen
Linje L5 er Jærbanen. Regularitet er prosentandelen tog som kjørte og kom frem til endestasjonen som planlagt uten å bli helt eller delvis innstilt. Kilde: Bane Nor