(Nettavisen): Penger er noe mange par krangler om. Dette kommer gjerne fram i samtaler når par søker hjelp fra samlivsterapeut, har Nettavisen tidligere omtalt.
Forskere har også funnet ut at det er forskjell på hvor tilfredse man er i parforholdet om man har felles eller separat økonomi. En studie fra 2023 viste at par med fullstendig felles økonomi er lykkeligere, har en sterkere fellesskapsfølelse og at bankkontoen rett og slett fungerer som en buffer for en normal nedgang i kvalitet på forholdet.
Også privatøkonom Hallgeir Kvadsheim har mest tro på felles økonomi i et forhold, særlig når man er gift.
– Jeg anbefaler felles økonomi, men i tilfeller hvor det er store inntektsforskjeller kan det selvfølgelig være vanskeligere, sier han.
Vanskelig kan det også være om ektefellene har helt ulikt forbruk, noe Kvadsheim har sett på nært hold når han har hjulpet par gjennom TV-programmet Luksusfellen.
Fullstendig separat økonomi kan også være utfordrende, mener han, og viser til at man kan bli mer opptatt av egen vinning og ikke fellesskapet, i tillegg til at det kan være vanskelig i praksis.
– Det blir mer mellom partene når de må betale fellesutgifter fra hver sin konto, sier han.
Han skjønner imidlertid at man ønsker separat økonomi når det er store gjeldsforskjeller mellom ektefellene, men man skal jo likevel betale like mye på det som er felles.
– Når den ene går inn i ekteskapet med mye gjeld, kan det være greit med separat økonomi, selv om det kan oppleves urettferdig at den ene bruker penger på gjeld og den andre kan spare, sier Kvadsheim.
Vil skille økonomien
Det er ikke uvanlig å ønske separat økonomi. Det erfarer advokat Gry Fremstad i Nordea Private Banking, som hjelper par med å sette opp avtaler som fungerer for privatøkonomien deres.
Mens noen vil ha alt helt felles, ønsker andre noe felles og noe separat, mens noen vil ha helt separat økonomi.
– Det handler om livssituasjonen, personlige preferanser og tillit. Noen ønsker å verne om eget privatliv selv overfor de man lever med, sier hun.
Fremstad sier at ektefeller i stedet for felleseie kan velge å ha fullt særeie eller delvis særeie. Delvis særeie vil si at man har særeie på konkrete eiendeler eller gjeld, for eksempel en hytte eller et aksjeselskap. Med særeie menes eiendeler eller gjeld man kan holde utenfor i et skilsmisseoppgjør.
Skilles deres ad ved døden, har man krav på ektefellearv også av særeiemidler. Dette skal utgjøre én fjerdedel av arven – minimum fire ganger om man har og seks ganger grunnbeløpet om man ikke har det.
– Med særeie sikrer man seg først og fremst mot brudd, ikke dødsfall, sier Fremstad.
Har du en stor formue, kan du i et testament begrense ektefellearven til fire eller seks ganger grunnbeløpet, ellers kan én fjerdedel av formuen utgjøre langt mer.
Det som er utfordrende med særeie, er at du ikke nødvendigvis slipper å dele verdiene dine med ektefellen om dere skilles.
Hvis den andre i vesentlig grad har bidratt til å øke verdien av dine særeiemidler, for eksempel ved å bidra med penger til oppussing av hytta eller vært hjemme med barn så du har fått frigjort tid til å bygge eget selskap, kan hun eller han ha krav på et .
Men fullt særeie er det eneste som sikrer pengene dine best mulig i et skilsmisseoppgjør, selv om du ikke er garantert å få beholde alt.
– Dersom hovedformålet ene og alene er å sikre verdiene best mulig mot et skilsmisseoppgjør, vil ofte fullt særeie bli valgt. Men delvis særeie kan sikre de viktigste eiendelene og samtidig opprettholde fellesskapsfølelsen, sier Fremstad.
Felle for fellesøkonomien
Fullt særeie – som vil si fullstendig separat økonomi også juridisk sett – kan påvirke ekteparet og forholdet mer enn mange kanskje tenker over.
– Dere mister fellesskapsfølelsen som ektepar har på så mye annet i et parforhold. Felles ferier og langsiktige sparemål kan bli mer utfordrende når man har to ulik økonomier, sier Kvadsheim.
– Felles økonomi kan skape færre friksjonspunkter i et forhold. Men det passer ikke for alle, påpeker han.
Kvadsheim har gjennom jobben sin med blant annet Luksusfellen sett på nært hold at felles økonomi også kan gi litt uheldige konsekvenser i et forhold.
– Jeg anbefaler ikke helt felles økonomi med mindre dere er felles ansvarlig for all gjeld og alle lån dere har. Mange av Luksusfellen-deltakerne tar med mer gjeld inn i parforholdet enn den andre, og det blir en felle for den andre når økonomien «sauses» sammen i for stor grad, sier han.
– Da ender den med minst gjeld opp med å betale for den andre, ved å ta ansvar for felles kostnader fordi den andre må betale egen gjeld, forklarer han.
Han trekker fram kombinasjonsmodellen som et alternativ, noe de ofte anbefaler til deltakere i Luksusfellen.
– Da har man noen separate kontoer for privat forbruk og sparing, men en stor pott går til felles forbruk. Da kan man ha en felles regningskonto og en felles konto for utgifter til mat og barn, i tillegg til sparekontoer for felles ferier og opplevelser, sier han.
– De aller fleste utgifter er felles, påpeker han.
Slik kan separat økonomi fungere
Nordea Private Banking-advokat Gry Fremstad påpeker at økonomien i hverdagen vil fungere ganske likt uavhengig om man har særeie eller felleseie.
– Det handler mest om følelsen mange sitter med, da mange synes det er fælt å ha separat økonomi, sier Fremstad.
Hun erfarer imidlertid at flere velger en kombinasjonsløsning, som også Kvadsheim snakker om. Juridisk sett kan man gjøre dette ved å opprette en ektepakt med enighet om delvis særeie.
Merk at du har særeie kun på nettoverdien av for eksempel et aksjeselskap eller en hytte når dere skriver ektepakten.
– Men særeie er ikke automatisk nok for å få beholde all fremtidig avkastning, advarer hun.
Det skyldes at inntekt og arbeidsinnsats under ekteskapet er , med mindre dere har fullt særeie. Har du særeie på en hytte du har lån på, har du kun særeie på nettoverdien – og ikke markedsverdien – av hytta. Det samme gjelder aksjer og fond.
Med mindre det er avtalt at gjelden eller avkastningen skal være ditt særeie, må du altså dele verdistigningen med ektefellen.
For å klare å opprettholde særeie på fremtidig avkastning (og innskudd) på aksjesparekontoen din, er det ett grep som er mulig ved delvis særeie. I ektepakten kan dere eksempelvis avtale at en viss prosentandel av lønna di hver måned kan brukes til investeringer og være ditt særeie.
Du kan laste ned skjema fra Brønnøysundregistrene for å skrive en ektepakt, som kan tinglyses etter den er fylt ut.
Endres til felleseie etter noen år
Fremstad erfarer at mange inngår avtaler om særeie – fullt eller delvis – og endrer til felleseie etter for eksempel 10 til 20 år om de fortsatt er gift eller har fått barn.
Det som imidlertid er greit å vite om særeie, er at ektefellen ikke kan sitte i uskiftet bo med særeiemidler om dette ikke er spesifikt avtalt eller barna til avdøde samtykker. Har dere felles barn, betyr det at store deler av dine særeiemidler vil gå rett til barna om du dør.
Er barna under 18 år, kan det få konsekvenser. Da kan nemlig Statsforvalteren ta kontrollen over pengene om du ikke har unntatt midlene fra Statsforvalterens kontroll i et testament. Det kan også bli vanskeligere for barna å få stipend av Lånekassen når de skal studere.
Fremstad påpeker at det er lurt å snakke med en rådgiver i banken om dere trenger råd om separat eller felles økonomi, og om dere skal inngå en avtale om særeie, er det beste for dere.
– Det kan være mange muligheter og løsninger, og en personlig samtale med rådgiveren i banken kan bidra til å belyse hvilke alternativer som finnes og hvordan man kan gå fram for å stille spørsmål eller få råd om økonomien, sier hun.