Liva Lende fikk nettopp bilsertifikatet. Men hun trenger ikke reise langt.
For henne er livet utenfor døra det mest spennende.
Naturopplevelser
– Som lite barn var jeg mye i området her med morfar. Han likte å se utover vannet og ta bilder. Etter hvert ble han dement. Men han husket da han så bildene han tok, sier Lende, mens hun går langs Frøylandsvatnet.
– Gleden morfar fikk i naturen, ble vekket hos meg. Jeg kan sette meg ned og bare nyte det. Det kunne morfar også. Han var også interessert i fugler, sier hun.
Etter at hun fikk seg kamera mot slutten av pandemien i 2021, har hun blitt en svært habil naturfotograf. Blant annet gikk hun av med seieren i kategorien Årets unge nordiske naturfotograf i Nordic Nature Photo Contest (NNPC) i mars.
Hun bor på gård med familien sin på Laland, like i nærheten av Frøylandsvatnet. Når hun er ute i naturen, kommer ideene til fotoprosjektene.
– Når jeg kommer meg ut og går, er jeg i øyeblikket, og får nye ideer til fotoprosjekter. Jeg tilbringer mye tid i området jeg vil ta bildet, uten å ha med kamera. Ser hvordan artene oppfører seg og hvordan jeg påvirker dem. Jeg har opplevd mange ganger å bli akseptert av dyrene. Det tar lang tid, men er verdt det. Jeg kan ikke sette ord på det. Det må oppleves, sier Lende.
Det handler om bildet, opplevelsen og kunnskapen.
– De fineste opplevelsene blir også de fineste bildene. Det aller kjekkeste med hobbyen er alt jeg opplever og alt jeg lærer. Kunnskapen kommer litt og litt. Én fugleart om gangen. Det er slik det setter seg, sier hun.
Ofte finner hun ut at det beste tidspunktet er tidlig om morgenen. Hun kan sette på vekkerklokka si på halv seks for å rekke det. Eller så sover hun bare ute i telt.
– I sommer tror jeg at jeg har sovet like mye ute som inne, sier hun.
Siste prosjekt: En grevlingfamilie
Fotoprosjektene hennes er mangfoldige. Rovfugler, småfugler, ekorn som løper opp og ned et stort gammelt grantre (som hun vant pris for), eller hennes siste prosjekt i sommer: Grevlinger.
– I et skogholt nær gården vår har det vært grevlinger siden mor var liten. I sommer fotograferte jeg en han og en hun. Da brukte jeg mye tid på å finne riktig plass å fotografere dem. Jeg måtte stille meg slik at vinden blåste i motsatt retning slik at de ikke luktet meg. Grevlinger har dårlig syn og god luktesans. Da kan jeg komme ganske nært. Min plassering og tid på døgnet er viktig, sier hun.
Lende liker også å drive med fuglekikking, noen ganger fra et skjul. På vinteren kan du sitte og observere og fotografere fra soloppgang til solnedgang.
Fuglekikkermiljøet på Jæren er kjent for å bestå av pensjonerte menn, men ifølge kilder i miljøet har det blitt mer mangfoldig de siste årene.
– Jeg kjenner noen unge kvinner i 30-årene i miljøet. Jeg synes det er fint å møte andre med samme hobby. Det er et sterkt fellesskap. Men jeg er mest ute på egenhånd, sier hun.
Lende erfarer at hennes jevngamle medelever synes det er stilig at hun driver med det hun gjør. Likevel er det ikke mange som gjør det samme som henne.
– Jeg håper flere unge får øynene opp for naturen og fotografering, særlig jenter. Jenter kan også drive med dette, sier hun.
Det vanlige og det nære
Helt vanlige ender. Vanlige fugler og dyr. Lende har en kjærlighet for det normale, i stedet for det sjeldne.
– Jeg har tenkt en del på at de fineste fuglene er også de vanligste, som for eksempel blåmeis. Vi må nyte det vi har her. Fuglene er her av en grunn. De finner næringen sin her. Sjeldne arter er ikke så fargerike, og grunnen til at de havner her kan være klimakrisen. Det bør jo også dokumenteres, men jeg er mest opptatt av det som er vanlig, sier 18-åringen.
Det vanlige er det hun finner når hun åpner ytterdøra hjemme.
– Jeg liker det jeg har utenfor døra. Og mestringsfølelsen jeg får av å jobbe i hjemtrakter med egne prosjekter.
Hun har ikke bestemt seg for om hun skal jobbe med noe naturnært eller ikke.
– Nå går jeg allmenn påbygg med biologi som valgfag. Kanskje vil jeg bli biolog. Eller noe innen helse. Jeg gikk på helse før jeg tok påbygg, og jobber i en bolig for folk med funksjonsnedsettelser. Mormor var sykepleier, som ga meg mye trygghet da jeg var liten, sier 18-åringen.
