Bryne-lege er bekymret for barns hverdagsmiljø: – Langt unna slik vi er rigget for å leve

– Selv om noe har blitt vanlig, er det ikke nødvendigvis normalt. Tiden er overmoden for mer kunnskap om barns helse, sier lege Trude Salte (38) som kommer fra Rosseland og jobber som lege på Nesodden utenfor Oslo.

Salte har de siste årene jobbet særlig mye med forebyggende helse og livsstilsmedisin.

Hun takket nei til fastlegehjemmel som hun ble tilbudt i 2023, etter mange år med hardt arbeid for å oppnå dette målet. Hun har tidligere jobbet som fastlege, men opplevde da at rammene ga stadig mindre rom for å virkelig hjelpe folk i hverdagen.

I stedet gikk hun sammen med en kollega og startet egen klinikk «Grunnlegene» hvor de hjelper pasientene med utgangspunkt i helhetlig, forebyggende helse.

Usunn mat, skjermtid, søvnmangel og lite bevegelse

Salte er aktuell med barneboka «Supernøklene – velkommen til kroppens hemmelige rike». Boka er basert på medisinsk forskning, men formidles gjennom et barns språk.

Supernøklene er matnøkkelen, søvnnøkkelen, bevegelsesnøkkelen, hvilenøkkelen og trygghetsnøkkelen.

– Jeg blir rørt når jeg hører fra forlaget at boka er den mest solgte barneboka i landet denne uka. Folk forstår at det er mer enn ei barnebok. Her er et verktøy som har vært etterlengtet. For meg har det aldri handlet om å selge bøker. Jeg vil formidle kunnskap som vi får altfor sent, sier hun og utdyper:

– Nøklene i boka er hverdagsvaner som dekker de mest grunnleggende behovene for oss som mennesker. Medisinsk forskning viser at disse områdene har stor effekt hver for seg, og har i tillegg en forsterkende effekt sammen. Dårlig søvn vil for eksempel påvirke både matvalgene vi gjør og hvordan vi regulerer følelser, sier hun.

Salte bekymrer seg for mye av det som har blitt «normalt» i barns hverdagsmiljø. Hun snakker om ultraprosessert mat som står for 70 prosent av energiinntaket til en gjennomsnittlig nordmann. Om hvordan skjermtid sent på kvelden går på bekostning av søvn, og hvordan hverdagen inneholder stadig mindre bevegelse.

– Vi har på mange måter mistet litt evnen til å skifte gir, fra ytemodus til hvilemodus. Det påvirker hva kroppen vår driver med helt ned på cellenivå. Hvis kroppen stadig må kompensere for dårlig matkvalitet, lite søvn, inaktivitet og en hjerne som stadig blir stimulert i en fart som vi ikke er rigget for, kan det skape uhelse over tid, sier hun.

– Mange spør «er det egentlig så nøye?» Svaret er ja, det er det. Miljøet rundt søvn, bevegelse og kosthold er langt unna slik vi biologisk er rigget for å leve.

– Maten påvirker barna kognitivt

Ifølge Salte har det vært en tredobling av tilfeller der barn og unge får påvist inflammatorisk tarmsykdom, som kan være alvorlige tarmsykdommer, de siste tretti årene.

– Kroppen er ikke rigget for å ta imot store mengder ultraprosessert mat. I tillegg er nordmenn en brusdrikkende nasjon, som står for ni prosent av det globale salget av Pepsi Max. Noe av det som gjør størst inntrykk på meg er at dette også ser ut til å påvirke barna kognitivt, sier Salte.

Når det gjelder søvn, peker hun på energidrikk og overdreven skjermtid som to av synderne.

– Søvn innebærer mye mer enn å føle seg uthvilt. Søvnen vår påvirker immunforsvaret, hukommelse, evnen til å lære og både vår fysiske og psykiske helse generelt. Barn mellom 9 og 12 år er i gjennomsnitt fire timer hver dag foran skjerm utenom skoletid. Barn mellom 13 og 15 år er i gjennomsnitt over seks timer på skjerm utenom skoletid. Det går på bekostning av søvn, bevegelse og ekte menneskemøter, sier hun.

Problemet med energidrikk mener hun blant annet er koffeininnholdet.

– Kroppen bruker i gjennomsnitt 5–7 timer på å halvere koffeinmengden i blodet. De færreste av de som drikker energidrikk har et forhold til hvordan koffeininnholdet påvirker søvnkvaliteten, sier Salte.

Beveger seg for lite

Mange ungdommer har fått øynene opp for elsparkesykkel de siste årene. Salte mener det gir en falsk følelse av å være i aktivitet, ettersom man står helt i ro.

Likevel er det ikke nødvendigvis så mye som skal til.

– Mange har nok et anstrengt forhold til bevegelse fordi de tror det må være trening på et treningssenter. Kroppen vår er biologisk rigget for å være i bevegelse, det er et grunnleggende biologisk signal som vi trenger for å holde oss friske. Et av organene som faktisk responderer aller mest på at vi beveger oss, er hjernen. Derfor kan jeg ikke begripe at barna skal være så stillesittende på skolen. Aldri før i historien har vi lagt opp til en hverdag der barn er så stillesittende som de er nå. En gjennomsnittlig 15-åring sitter stille i 10 timer hver dag, sier Salte.

– Bevegelse er også bra for regulering av følelser. Det er mange år siden jeg sluttet å trene bare på grunn av det fysiske. Det positive med bevegelse er at virkelig alt gjelder. Helsegevinsten starter i det du går ett skritt lenger enn du gjorde i går.

Råd til foreldre

Trygghetsnøkkelen i barneboka handler om hvordan kroppen skifter mellom de to modusene: Alarmberedskap og hvile.

– Når kroppen vår går i alarmberedskap, skiller den ikke mellom ulike typer «trusler». Det kan være sykdom, smerte, et dårlig forhold til en lærer eller søvnmangel. Er kroppen i alarmberedskap, setter den viktig vedlikehold på vent. Vi er avhengige av en hverdag som legger til rette for å skifte gir mellom alarm og hvile.

Hun forklarer at når hjernen over tid opplever utrygghet eller høyt stressnivå, påvirkes både psykisk og fysisk helse. Og at forskningen viser sammenhenger med blant annet angst, depresjon, søvnproblemer, mageplager, smerter, redusert læring og svekket følelsesregulering.

– Mellom 2008 og 2017 økte bruk av antidepressiver med 60 prosent blant unge jenter. Samtidig har bruken av reseptbelagt melatonin blant 15–19-åringer økt med hele 89 prosent fra 2020 til 2024. Kroppene våre skiller ikke mellom fysiske og psykiske belastninger. Målet er heller ikke et liv uten utfordringer, men å gi barn et språk som gjør at de kan forstå seg selv, og oppleve mestringstro når hverdagen blir vanskelig. Hvis barn skal bli bedre i lesing, matte og naturfag, må vi sørge for at grunnleggende behov i større grad blir ivaretatt.

– Har du noen råd til foreldre som vil skape et bedre hverdagsmiljø for barna?

– Mange gjør mer av det de allerede er gode på. Hvis kostholdet er nokså sunt, er kanskje ikke gevinsten størst av å bli enda bedre på kosthold. Hvis denne familien har et høyt tempo i hverdagen, kan det være lurt å skape mer rom for hvile og stunder uten en agenda. Har familien mye skjermtid sent på kvelden, vil det ha stor betydning å kutte ned på skjermtid på kvelden og heller legge til rette for roligere aktiviteter. Det gjelder å se på helheten og være nysgjerrig på hvor utbyttet kan være størst, sier hun.

Slik hun også gjør i arbeid med pasientene sine på den private klinikken hun driver sammen med andre.

– Enn så lenge må vi dessverre drive privat, men vi håper å bane vei innen forebyggende helse. Vi har pasienter på kontoret i Nesodden og fra andre deler av landet på video. Mange har fått øynene opp for å tenke forebyggende, mens andre kommer til oss med store plager som de ønsker å finne rotårsaken til, sier Salte.