For snart to år siden flyttet Peng til Klepp for å forske på mer målrettet landbruk. Han hadde ikke vært utenfor hjemlandet sitt, Kina, da han dro til Danmark for å ta doktorgrad. Deretter jobbet han i Sverige i noen år, før han ble ansatt ved NIBIO Særheim.
Samler inn data
Forskeren bor på Særheim i Klepp sammen med kone og deres to år gamle sønn. Arbeidsdagene hans går med til å samle og analysere data fra kyrne som går på Felleskjøpet sitt forsøksbeite.
– Målet er å få kunnskap som gjør at bøndene får mer og bedre melk fra kyrne, med minst mulig gjødsling og utslipp fra kua, sier Peng.
Peng og kollegene benytter seg av teknologien fra virtuelle gjerder, som betyr at kyrne ikke trenger et fysisk gjerde. De har på seg et halsbånd som gir en lyd hvis de nærmer seg grensa for hvor de har lov å gå, og et lite elektrisk støt hvis de kommer helt bort til det usynlige gjerdet, av samme styrke som et fysisk strømgjerde.
– Bonden skal kunne tegne opp gjerdet med fingeren på telefonen sin, sier Peng.
Halsbåndet til kyrne på forsøksbeitet sender også gps-koordinatene til forskeren.
Vil optimalisere beitingen
Bruk av usynlige gjerder er allerede praktisert av norske bønder. Det Peng driver med, er å kombinere denne teknologien med informasjon om beiteforholdene som han henter inn via drone og offentlig informasjon fra satellitter.
– Kua bør gå dit gresset er mest næringsrikt og på riktig tidspunkt på dagen, for å få den beste fordøyelsen av maten. Dataen vi samler inn skal gi oss svar på disse spørsmålene. Hvis kua får den mest optimale fordøyelsen, kan den produsere mer melk og gi mindre utslipp av metangass, forteller han.
Forskningsprosjektet samler inn en haug med data, både fra grasprøver, kyrnes gps-koordinater, næringsinnhold og utslipp av klimagasser.
Slike prosjekter tar tid. Nå er Peng i gang med å hente inn informasjon fra kyrne som går innenfor virtuelle gjerder. Han tror NIBIO-prosjektet vil vise at teknologien er bra for dyrene og miljøet.
– Mer treffsikker beiting vil dempe presset på et allerede intensivt landbruk. Neste år skal vi la kyrne beite i mer naturnære områder. Virtuelle gjerder kutter kostnaden med å installere fysiske gjerder, som ofte strekker seg over et stort område. Vi tror det er en god kombinasjon å bruke sammen med data om hvor graset er best til enhver tid, sier han.
Forskningsprosjektet pågår både i Klepp og ved NIBIO sin forskningsstasjon på Tjøtta, nord for Trondheim.
– Vi vil rulle ut teknologien for bønder hvis vi klarer å knekke koden, sier han.