Hvor mange fellesprosjekter må til før politikerne innser at de bør slå seg sammen?
Klepp fungerer godt, sier ordføreren. Som to separate kommuner er man visstnok «tettere på folk og de oppgavene vi skal løse».
Problemet er bare at det ikke stemmer med hvordan folk faktisk lever livene sine på Jæren i 2026.
Usynlig grense
Som en som har vokst opp på Tu, rett ved kommunegrensen mellom Klepp og Time, har jeg aldri opplevd skillet som naturlig.
Tvert imot fremstår det stadig mer kunstig.
Kommunene har vokst sammen. Folk bor i en kommune, jobber i en annen, handler på Bryne, trener på Kleppe og har barn på skole og fritidsaktiviteter på tvers av grensene.
For mange er kommunegrensen knapt synlig – helt til man må forholde seg til ulike tjenester, ulike regler og ulike administrasjoner.
Det er vanskelig å forklare hvorfor nabohekken plutselig skal avgjøre hvilke tjenestetilbud du får, hvilken ungdomsskole du tilhører eller hvilket rådhus du må forholde deg til.
Den over hundre år gamle kommunegrensen passer rett og slett dårlig til dagens samfunn.
Sløsing av tid og penger
Likevel tviholder lokalpolitikerne på at to kommuner er nødvendig for å være «nær folk».
Men hva er egentlig nærhet? Er det å ha to ordførere i stedet for én? To kommunedirektører? To kommunikasjonsrådgivere? To tekniske etater som sitter og koordinerer med hverandre på kryss og tvers hver eneste uke?
Det er ikke bare sløsing med tid, men også sløsing av penger som kunne blitt brukt til å forbedre tjenestene til innbyggerne – det er først og fremst det en kommune skal levere.
Klepp og Time samarbeider allerede på en lang rekke områder. Alt fra brannvesen til skoler. Det illustrerer det ironiske med Klepp sitt blånekt om samtaler om sammenslåing.
Kommunene fungerer i praksis som ett bo- og arbeidsmarked. Når man stadig må etablere flere interkommunale samarbeid, får man også flere beslutningslinjer, mer koordinering og mer byråkrati.
Samarbeid kan være bra, men det er ikke gratis. Det krever tid, møter, administrasjon og kompromisser mellom to parallelle systemer.
Hvor mange fellesprosjekter?
På samme møte som politikerne i Klepp avviste å diskutere kommunesammenslåing, vedtok de å ta initiativ til enda mer samarbeid med Time.
Denne gangen om et nytt ungdomstrinn. Klepp og Time samarbeider allerede om Vardheia ungdomsskule.
Skolen er enda en stor oppgave som må løses i fellesskap fordi kommunene allerede er så tett integrert.
Hvor mange fellesprosjekter må man ha før man innser at man egentlig fungerer som én kommune allerede?
Motstanden mot sammenslåing handler ofte om identitet og følelser. Det er forståelig. Folk er glade i Klepp og Time, og det skal de få lov til å være. Men lokal identitet forsvinner ikke fordi kommuneadministrasjonen organiseres annerledes.
Det handler heller ikke om at dagens kommuner er dårlige. Tvert imot. Klepp og Time er veldrevne kommuner. Nettopp derfor burde de også tørre å tenke større om
Jeg håper at Klepp og Time slår seg sammen etter neste kommunevalg.
Dette handler om å bruke innbyggernes ressurser smartere. Om å redusere dobbeltarbeid. Om å få raskere beslutninger og mer helhetlig planlegging for et område som allerede henger tett sammen.
Og kanskje viktigst: å tilpasse kommunegrensene til hvordan folk faktisk lever livene sine i dag.