(Bondebladet): Utbygging av solkraft på bondens premisser sto på agendaen under Arendalsuka, med miljøstiftelsen Bellona i spissen. De har engasjert seg sterkt i å tette kunnskapshullene rundt solkraft på landbruksareal, og samle aktører for å finne felles, konfliktfrie løsninger.
–Skal det være aktuelt å ta i bruk dyrka mark til solkraft, må vi finne løsninger som unngår redusert matproduksjon. I beste fall kan man oppnå både økte avlinger og strømproduksjon, sier Oliver Hollingsæter, rådgiver i Bellona.
Han ser tre måter å integrere solceller i landbruket på.
– Det første er vertikale paneler med dyrking imellom. Dette testes ut på NMBU på Ås og Skjetlein i Trøndelag. Det andre er nydyrking, hvor man fjerner skog og nydyrker mat- eller beitejord i kombinasjon med bakkemonterte paneler, sier han.
Pilotanlegg
Den tredje løsningen kaller Hollingsæter vinn-vinn-anlegg.
– Her skjermes skyggeelskende vekster av solpaneler. Dette er mest utbredt i Sør-Europa, men kan ha potensial i norske drivhus. I alle tre tilfellene ønsker vi å finne løsninger der strømproduksjonen ikke fører til redusert matproduksjon på arealet som brukes, sier rådgiveren.
Det siste var motivasjonen til å sette i gang et prosjekt som er unikt av sitt slag. I samarbeid med Nibio og Institutt for energiteknikk fikk Bellona støtte fra Norgesgruppens bærekraftsfond Handle til å sette opp et pilotanlegg på hos Nibio på Særheim, der solcellene brukes som vindbremsing på matjord.
Anlegget ble satt opp av Hydropower i april, og det skal testes over to vekstsesonger.
– Vekstsesongen har vært uvanlig dårlig i år, derfor vet vi ikke hvor representative målingene som gjøres i år, blir. Det er bra vi får teste over to år, sier Hollingsæter.
Hundre meter
De vertikale panelradene som er montert, er rundt hundre meter lange, noe som er vesentlig lenger enn anleggene på Ås og Skjetlein.
– Dette var et absolutt krav fra forskerne for å kunne foreta robuste, pålitelige målinger av vindbremsingseffekten. Panelene er også bevisst skråstilt mot de mest dominerende vindretningene i vekstsesongen, sier han.
Anlegget står midt på et jorde, noe som er en unaturlig plassering om bonden skulle satt det opp selv. Da ville det gjerne blitt plassert rundt jordene på samme måte som tradisjonell léplanting, eventuelt i flere rader med god nok avstand til å drive aktivt jordbruk.
– Testanlegget er plassert slik for å teste vindeffekten under de mest optimale forholdene, sier Hollingsæter.
Flere utfordringer
Arrangementet på Arendalsuka ble avsluttet med en panelsamtale der blant annet Bodhild Fjelltveit, første nestleder i Norges Bondelag, deltok.
– Det er bra at vi forsker på solkraftproduksjon på landbruksjord i Norge, og ser på konsekvensene av det vi gjør. Man kunne bare vist til hva som skjer nedover i Europa, men det vil aldri være en til en med norske forhold, sier hun.
Fjelltveit ser imidlertid mange utfordringer, blant annet arealkonflikter og klimaregnskapet ved nydyrking.
– Det ser flott ut med sau på beite blant solpaneler i det som tidligere var en skog, men en av de største utfordringene i klimaregnskapet vårt er nettopp nedbygging av skog. Videre er det et begrenset marked den sauen skal inn i, og får vi for mange sauer her i landet, går prisen til bonden ned, sier nestlederen.