Paret kjøpte gården for 27,75 millioner kroner i februar 2024. Prisantydningen var 28,4 millioner. I april 2024 overtok de gården.
På det tidspunktet var gården den dyreste som ble solgt på det åpne markedet på Jæren.
– Mange kommenterte at det var en høy sum. Men vi syntes vi fikk mye for pengene. Her flyttet vi rett inn i drift. Vi har ikke trengt å bygge noe, sier Lene.
– Bygningsmassen er godt ivaretatt. Etterpå har gårder blitt solgt for en høyere pris, så jeg er glad vi slo til på denne. For mange år siden tenkte jeg faktisk at det kunne være aktuelt å kjøpe denne gården hvis den noen gang kom ut for salg, sier Ole Morten.
Han sier de har klart seg fint økonomisk, så lenge de tar valg som fører til at kyrne produserer god melk. Ingen av dem jobber utenom gårdsdriften.
– Det er en stor fordel når arbeidsplassen er rett utenfor døra, sier Ole Morten.
Miljø med foreldre som driver gård
De fordeler arbeidet slik at han har ansvar for fjøset og gården generelt, mens hun har hønene og hovedansvaret for deres tre sønner. På gården har de 7.500 høns og 250 storfe, der 75 er årskyr som produserer melk.
Lene er også oppvokst på gård.
– Det er dette vi har ønsket oss hele tiden. Og vi har ikke angret på kjøpet. Det handler mye om innstilling, da begge visste hva vi gikk til. Selv om det er mye å gjøre, har vi frihet og fleksibilitet. Barna er flinke til å være kreative og finne på ting selv. Jeg har aldri hørt de si at de kjeder seg, sier Lene.
De to er i et miljø der familiemedlemmer og flere vennepar med småbarn også driver gård.
– Det blir mye gårdssnakk, sier Lene.
Tid som ikke strekker til
Familien ser ut til å trives svært godt med tilværelsen, til tross for at det er mye å gjøre.
– Er det noen ulemper med å være fulltidsbønder i småbarnsfasen?
– Det er jo den tiden som ikke strekker til. Men ungene er jo bare små i en periode. Allerede går de to eldste ut alene og underholder seg selv. De vet hvor de har lov å gå, sier Lene.
Av og til i helgene har de ungdommer inne som avløsere, slik at de selv får tid sammen utenom gården. Skjer det en krise på gården, kommer gjerne far til Ole Morten for å hjelpe til.
– Vi gjør jo helt vanlige ting innimellom også, som å gå på lekeplass og kaffebesøk, sier de.
Vant til lange dager
Foreldrene synes planleggingsdagen, som det er da Jærbladet er på besøk, er som en helt vanlig helg der hele familien sysler rundt på gården.
– De to eldste er med på det meste. Vi har blitt vant til at ting tar tid. Hvis vi ikke gjør ting sammen, ser vi nesten ikke noe til ham, sier Lene og sikter til Ole Morten.
De snakker om Jone (4), som er hjemme med mor, far og brødrene Vetle (6) og Ådne (1).
– Han står opp halv seks og kan enkelte dager arbeide til lenge etter sola går ned. Barna synes det er kjedelig når de må legge seg og far får fortsette å jobbe.
– Jeg er oppvokst på gård på Byberg og har alltid sett for meg å drive noe selv en dag. Etter ni år i anleggsbransjen, med mye gravemaskinkjøring, er jeg vant til å jobbe lange dager. Det er kjekkest å ha sin egen gård, sier Ole Morten.
– Jeg liker å hjelpe far. Å være med far og arbeide. Jeg sitter ved siden av han når han kjører traktor, sier Jone.
– Hva liker du best: Gå i barnehagen eller være hjemme?
– Alt er kjekt, svarer han raskt.
Jone fyller trillebåra si med høy som han frakter ut fra fjøset. Trillebåra tipper noen ganger fordi den ser ut til å være ødelagt. Men det stopper ikke Jone som triller flere turer.
– Du ønsker deg kanskje ny trillebår til jul?
– Nei, denne er god. Den mangler bare en skrue, sier 4-åringen.
